Nå skulle seieren mot Hull følges opp. Kunne vi klare en femte strake borteseier?
Mark Warburton overrasket neppe Middlesbrough og Neil Warnock med sin lagoppstilling. Den var nemlig akkurat som spådd. Dieng i mål, Barbet, Dickie og DeWijs i treeren bak med Wallace og Odubajo på hver sin vingback. Dom Ball og Stefan Johansen var henholdsvis ryddegutt og playmaker med Chair og Willock foran seg. På topp var det igjen Dykes ganske alene. Charlie Austin startet på benken.
Verst tenkelige start
Etter et par rolige minutter innledning så gikk Middlesbrough rett i strupen på våre gutter. QPR var tydelig ikke helt klare for match, for denne starten burde vi unngått.
Første mulighet kommer etter fem minutter og er av det virkelig "feite" slaget. Howson fyrer en markkryper fra 17 meter og treffer stanga. Returen fanger hjemmelaget igjen og DeWijs redder på strek før Crooks header utenfor. Tre enorme sjanser på et angrep, og utrolig at det ikke ble 1-0 allerede der...
Boro kaster ikke bort tiden og vinner dueller i feltet gang på gang også minuttet etter trippelsjansen. Det ender med en heading fra Fry på bakre stolpe som går utenfor, og vi puster lettet ut et øyeblikk, før vi ser at dommeren løper mot 11-meters merket og peker. Straffe Boro!!! Reprisen viser at en klønete Dykes drar i drakta til Fry så den står som et flagg rett mot dommeren.
Ikpeazu er sikker fra straffemerket og sender Dieng til sin høyreside, mens han løfter ballen midt i mål. 1-0 fullt fortjent.
Dykes-sjanse og dødtid
QPR prøvde å riste av seg sjokkåpningen og løftet spillet etter scoringen. Omgangens største, og eneste(?), sjanse kom etter få minutter. Den var faktisk ikke veldig stor den heller. Willock til linja og legger ut til en presset Dykes som får ei tå på ballen. Joe Lumley har god kontroll(?9 på avslutningen.
Resten av omgangen er det QPR som kontrollerer banespillet mye, men finner ingen god rytme offensivt. Middlesbrough er et erketypisk Neil Warnock-lag med lagånd, mye duellspill og masse vilje. De hadde god kontroll inn til pause på det grunnlaget.
Heftig start
Hvis første omgang var litt kjedelig tidvis, så skulle de siste 45 minuttene bli heseblesende med enorm slitasje på alllerede tynnslitte nerver.
Allerede etter 48 minutter skulle utligningen komme. QPR kontrer på venstresiden og Wallace kommer i god innleggsposisjon. Innlegget går Dykes som angriper første stolpe. Howson måtte gjøre et valg og prøvde å klarere, men endte med å sende ballen i eget mål. 1-1 og vi fikk den starten vi trengte.
Mens smilet om kjeften fremdeles var på, så gikk Boro rett i angrep på sin venstreside og Odubajo kom litt på etterskudd i duellen.Han blir belønnet med gult kort, og etter et soleklart gult kort i den første omgangen så ble totalen rødt. QPR måtte avslutte de siste 40 minuttene med 10 mot 11 mann.
Lyndon leder vei
QPR så ikke veldig preget ut av at de faktisk var en mann mindre på banen, og lot seg ikke presse. Tvert imot.
Etter 57 minutter er man frekke nok til å ta ledelsen!!
Chris Willock løfter ballen inn i feltet og Dykes lar den sprette slik at han får den i god posisjon for høyrebeinet, selv om vinkelen blir dårligere. Han får herlig trykk på avslutningen og den går mellom beina på Joe Lumley. Herlig. 1-2!! Ingen super jobb av vår tidligere førsteskanse, men vi takker og bukker.
Ilias Chair går ut etter 58 minutter og blir erstattet av Kakay for å bedre balansen i laget. Noe som gjør at det blir litt roligere noen minutter. Halvveis i omgangen går målscorer Dykes ut og Charlie Austin kommer inn.
2-2
Når det endelig ser ut til at QPR kontrollerer kampen, så kommer utligningen ut av ingenting. Kakay vinner en duell med Jones i feltet og Ball har en enkel ball å klarere på høyresiden. Jones løper ham opp, stjeler ballen, setter opp Crooks som banker den i korte hjørnet fra 15 meter. Den var blytung å svelge. Fremdeles over 20 minutter med én mann mindre på banen.
Dette QPR-laget har likevel noe helt spesielt ved seg...
Chris Willock!!!
QPR lot seg ikke overkjøre og sendte folk i angrep. Det ga resultater bare tre minutter etter utligningen.
Denne gangen var det en nordmann involvert. Stefan Johansen var presset utenfor 16 meteren, men finner Willock som får til et glimrende mottak på 15 meter. Han får ballen over på venstrebeinet, som han foretrekker, og sikter nede ved stolperota. Han treffer perfekt og avslutningen er utagbar for Joe Lumley. 2-3!
Fremdeles kvarteret igjen og pulsen foran TV-ruta var på smertegrensen allerede.
Presset
QPR blir etterhvert presset lavere, men legger aldri 10 mann i bussen og parkerer den. Austin ble stort sett liggende på topp som en trussel og det stresset Warnock og hans menn helt tydelig.
Lee Wallace må av banen med fem minutter igjen av ordinær tid, og Jimmy Dunne kommer inn. Det gjør ingenting. VI forsvarer oss heroisk og lar ikke hjemmelaget komme til all verden av muligheter. Vi setter offsidelinja, takler, kjemper og ikke minst tok vare på ballen når muligheten bød seg.
Når dommeren viste 10(!!) minutter tilleggstid så var rullgardina i ferd med å gå ned for undertegnede. Dette var 10 harde minutter, men følelsen av at dette laget ville kjempe seg til tre poeng var likevel sterk. Vanligvis så ville en pessimistisk realist vært helt sikker på at utligningen kom.
QPR, med Stefan Johansen som hærfører, makter å holde nervene under kontroll og tar med seg tre poeng hjem til London. Når vant QPR fem strake bortekamper i serie sist? Det har man enda ikke rukket å sjekke i seiersrusen, men det må være veldig, veldig lenge siden.
En herlig, på kanten til uforglemmelig, kveld. Dette er godfølelsen man leter etter som supporter.
U R´sss
Middlesbrough-QPR 2-3 (1-0)
Mål: Ikpeazu (7), Howson selvmål (48), Dykes (57), Crooks (72), Willock (75)
