Av DAG HÅKON HELLEVIK

Når vi sammenligner disse med den trioen vi hentet inn noen dager før, Koki Saito, Isaach Hayden og Rhys Norrington-Davies, så er imidlertid konklusjonen at innspurten på sommerens handleturer gikk i pluss.

De tre vi har sagt farvel til har hatt svært ulike fotballkarrierer. Jack Colback er den hardbarka veteranen med granitt i blikket og betong i skotuppene, fribryteren som kan skremme vannet av de fleste og som spiser gule kort til frokost. Han fikk 21 av dem på 55 matcher hos oss. Legg til et par røde også, og vi er ikke så veldig langt unna et halvt kort per kamp!


Her scorer Jack Colback sitt første mål for QPR. Pent var det også. Sluttresultatet snakker vi ikke om.

Jack kom til oss under Gareth Ainsworth sommeren 2023 og var ingen dårlig signering. Han har vært like ujevn som resten av laget, men viste innimellom både en vilje og en kraft som vi håper noen av våre yngre har lært litt av. 35-åringen er i ferd med å runde 500 karrierekamper og har spilt en tredel av dem i Premier League, tall det står respekt av! Han har tilbrakt to år i et QPR-lag som har måttet sloss for hvert eneste poeng, og det er en slåssing han absolutt har gitt sine bidrag til!

Kontrakten hans gikk ut i juni, men klubben har åpenbart forhandlet med ham frem til nå. Det som ligger i kortene er at han krevde mer i lønn enn QPR har villet gi ham, og at han har kommet ut på feil side av streken i Christian Nourrys kost/nytte-vurdering.

Taylor Richards
24 år gamle Taylor Richards har dessverre ikke vært like hardfør. Hans CV ser bra ut hvis vi ser på klubbnavnene (der står det både Fulham, Man City og Brighton), og dessuten er han en lokal guttunge født i Hammersmith. Men dessverre har han blitt skadd hver gang noen har sett hardt på ham. Vi sukker innimellom oppgitt av Jake Clarke-Salter og kaller ham «Mannen Av Glass» - men Taylor må til sammenligning ha vært mannen av pappmasjé. 

På de seks årene siden seniordebuten har han gått én sesong skadefri, på lån i Doncaster Rovers i 2020/21. Brighton fikk til slutt  overført ham til oss, selv om han også da var halvsjuk. Når han ikke lå på vår massasjebenk flyttet han inn hos medisinmennene i Cambridge, hvor han var på lån i fjor. Hos oss har han fått sine sjanser når han har vært frisk, senest i årets Silly Season, men det eneste han har fått bevist etter 21 kamper på tre år er at kroppen hans antakelig ikke tåler å drive toppidrett.

Lorent Talla
Sistemann i bunken er akademiproduktet Lorent Talla. Han har en senior-CV bestående av én kamp i FA-cupen og én i EFL-cupen, den siste som en av veteranene på puttelaget som møtte Plymouth i august. Han er også lokal, han kom til QPR som 12-åring. Han er nå snart 21 år gammel uten å ha fått det store gjennombruddet, så da er det naturlig at han skifter beite. Han flytter til Rio Ave i toppserien i Portugal. QPR oppgir at de har fått overgangspenger for ham, og det er bra, for alle inntekter frembrakt av ungdomsavdelingen tas imot med takk!

Pengedryss etter Eze-salg
Ellers var nyhetene på den siste dagen med vindusshopping fulle av meldinger om Ronnie Edwards, midtstopperen fra Southampton som vi til slutt ikke fikk. Både Edwards og Saito briljerte på lån i 24/25 og delte førsteplassen på sommerens ønskeliste.
At vi til slutt fikk Saito kan vi selvsagt takke Arsenal for, det er ingen tvil om at pengene for videresalget av Ebere Eze fra Palace til Gunners var utslagsgivende for den kjappe signeringsrunden vi selv foretok umiddelbart etterpå. Vi hadde til og med penger nok til å by på Ronnie Edwards – selv om vi dessverre ikke bød nok til å få tilslaget. Det betyr imidlertid at vi ikke er helt blakke, og det er godt å vite!


Svenske Djurgården og Isak Alemayehu kom seg helt til semifinalene i forrige sesongs serieliga (UEFA Europa Conference League). Det gikk heller dårlig mot Chelsea, men vår nyeste spiller satte i det minste inn et trøstemål for Stockholm-klubben.

En vi imidlertid fikk på vinduets siste dag var en svensk 18-åring med 16 seniorkamper for Djurgården i Stockholm – en fyr som kan skryte av å ha scoret mot Chelsea i semifinalen i UEFA Conference League i våres! Vel vitende om at ingen svenske toppspillere lenger har navn som høres svenske ut, så satser vi på at Isak Alemayehu skal bli minst like god som Alexander Isak og Zlatan Ibrahimović – til sammen!

Ikke glem at du hørte det her først!