Av ATLE HOMB-VESTERÅS
Vi reiste til øst-London som massive underdogs, mot et West Ham-lag som spyr ut mål i Championship, og vi tar helg med ett poeng etter en av de mest intense avslutningene på en
fotballkamp jeg har opplevd. (Ja, jeg overdriver nå) La oss være ærlige: Historien var mot oss. 33 år uten borteseier mot West Ham. Et London Stadium fylt til randen under flomlysene, hvor hjemme og bortesupporterne hyllet sin avdøde keeperlegende, Luděk Mikloško før avspark. Rammen var satt for en blytung kveld. Men laget viste en ryggrad og en taktisk disiplin som gjør at vi QPR-supportere kan gå med hevet hode hele veien inn i neste uke, til onsdag i alle fall.
Taktisk genistrek fra Stéphan i åpningen
Julien Stéphan advarte gutta før kampen: «Vis ambisjoner, eller bli hjemme», og laget responderte umiddelbart. Vi nektet å bli liggende lave fra første sekund. I stedet brukte vi kantspillet flittig, der Kwame Poku og spesielt Paul Smyth la ned et enormt defensivt arbeid, samtidig som de var konstante trusler på overganger. Midtbanegeneralen vår, Glen Kamara dikterte tempoet, vant andreballene, og spilte med den roen som kreves på en så vanskelig bortearena.
Straffedramaet i det 18. minutt
Så kom situasjonen som tente fyr på kampen. Etter 17 minutter Paul Smyth løp I lysets hastighet ned på kanten, inn I sekstenmeteren og Tomáš Souček hadde ikke noe annet valg enn å spenne de korte beina under den Nord-Irske concorden. Noen mener at dette ikke var straffe, jeg er helt enig med dommeren. Hadde dømt det samme jeg også. Skal ikke juge. Var noe nervøs siden tankene dro meg tilbake til verdens flaueste straffekonk mot Millwall. Hadde ingen grunn til det, Madsen trillet ballen bak en utspilt West Ham keeper. Vi leder 0-1 borte mot the Hammers
Foto: QPR FC
Etter scoringen handlet alt om disiplin. West Ham festet naturligvis et hardt grep om banespillet, anført av kvaliteten til Jarrod Bowen og nysigneringen Taty Castellanos, men det hjalp ikke hjemmelaget. Clarke-Salter, Dunne og ikke minst Kemper hadde Bowen godt plassert i lomma. Var så vidt vi så ham i første omgang. West Ham hadde ikke ett skudd på mål de første 45 minuttene!
Det uunngåelige presset og utligningen
I andre omgang gjorde Nuno Espírito Santo grepene West Ham-fansen hadde tryglet om. Han kastet innpå friske offensive krefter som Eivind Austbø og Pablo Felipe. West Ham spiste seg høyere og høyere opp i banen. Det ble en ren forsvarsbatalje. Etter 70 minutter glapp det dessverre for oss. West Ham tråklet seg igjennom via Castellanos, og ballen havnet hos Bowen. Hans første avslutning blokkert av , men returen falt uheldigvis rett tilbake i beina på den tidligere engelske landslagsspilleren. På andre forsøk hamret han inn 1–1. Stadionet våknet til liv, og det føltes som om de siste tjue minuttene skulle bli et sant mareritt.
Foto: QPR FC
Stéphan reagerte med å kaste inn friske bein. Tariq Lamptey og Richard Kone kom inn for å gi oss sårt trengt fart på overgangene. Skal vi være ærlige. Det hjalp ikke mye. West Ham presset på for alle tre poengene, og dramaet som skulle utspille seg på overtid, er nesten for vilt til å være sant, kanskje litt farlig også for oss over 50.
Overtidsmiraklet: Pierce Charles blir udødelig
Klokka bikket 91 minutter. Mbuengue fikk plutselig lyst på en West Ham-trøye dro i den og dommeren pekte på straffemerket.
Bowen, mannen som reddet poeng for Hammers forrige kamp, skrittet opp. Han skjøt hardt mot hjørnet – men der lå Pierce Charles!
Vår 21år keeperess dyttet ballen til side, men faren var ikke over. Returen havnet rett i beina på den belgiske stjernen Engels, som kom stormende i hundre
kilometer i timen. Hele stadion var klare til å juble for et ferdigscoret mål, men Charles viste reflekser som jeg ikke har sett siden supportercupen i Mjøndalen I 1992.
Han kom seg mirakuløst opp og blokkerte Engels oppfølger med en vanvittig dobbeltredning! Jeg har sett denne redningen noen ganger nå.
Foto: QPR FC
Dommeren lot kampen gå i noen nervøse minutter til før han blåste av. Ja, jeg er svært fornøyd med ett poeng. Nå til onsdag. Da venter Derby på hjemmebane.
Skulle vi ha tatt tre poeng a`kara?
