Av DAG HÅKON HELLEVIK

På tirsdag scoret de på bare en av tre straffer, og fredagen etter scoret de ikke i det hele tatt. Den ene de fikk notert i protokollen var rein og skjær flaks – med deres øyne selvsagt. For oss var det real uflaks.

QPR-laget var satt opp slik vi forventet, med unntak av den lille overraskelsen at Alfie Lloyd fikk starte på venstre kant. Nardi var tilbake i mål etter at Walsh hadde vikariert i EFL-cupen, og fireren med Dunne, Cook, Clarke-Salter og Paal har vært den samme i snart et år.

Variert oppsett
Colback og Field er heller ikke noe eksperiment som sentral midtbaneduo, men fremme har Martí nå mange spennende varianter å leke med. Dagens utgave besto av Frey som spiss foran Madsen, Dembele og nevnte Lloyd. Her var to av fire byttet ut siden Plymouth forrige helg.

Om hattemakerne ikke scoret, så skal ingen ta dem for at at de ikke forsøkte. Riktignok hadde QPR grei kontroll de første 18 minuttene.
Pasningene satt, vi lå høyt i banen, hjemmelaget løp imellom og halvsjansene var det vi som skapte.

Dembele skjøt utenfor på et skrått skudd fra høyre, og Alfie Lloyd traff ingen medspillere med et hardt innlegg fra venstre.

Nardi
Det så sånn passe lovende ut helt til vertene fikk sin første skikkelige sjanse. Shandon Baptiste løftet inn en ball som Mark McGuinness fikk hodet på, men Paul Nardi var glimrende nede og reddet.

Dessverre slo keeperen ballen rett i Jimmy Dunne, som ikke hadde tid til å få flyttet føttene vekk. Det sto 1-0 til hjemmelaget mot spillets gang – men uten at vår to uheldige kunne klandres for det.

Andy Sinton har i mange år påstått at mål endrer kamper, og jammen fikk han rett også denne gangen - selv om vi ikke hørte ham si det.

Luton tok over, oppildnet av scoring og ledelse. Farligst var Elijah Adebayo som forsøkte seg med både crossballer og skudd, men heldigvis fikk backrekka vår et hode eller et bein imellom. De første 45 minuttene var likevel relativt daffe sett under ett.

2. omgang
Andre omgang ble mye mer sjanserik, også nå med hjemmelaget i føringen de meste av tiden. Like så avgjørende som scoringene vi senere fikk var nok redningen til Paul Nardi i minutt 53.

Omtalte Adebayo kom seg alene igjennom, alt for enkelt spør noen oss, men avslutningen gikk i beina på vår glimrende utrusende franske målvakt. Dette var Lutons sjanse til å drepe kampen, men de tok den ikke!

I stedet tok vi vare på våre sjanser, og det to ganger i rask rekkefølge.

frey2.jpg
Michael Frey fant seg selv på Kenilworth Road. Foto: QPR FC.

Fysikk med Frey
Michael Frey virket nokså puslete da han scoret ett fattig mål på 9 kamper i våres, men denne gangen viste han muskler! Han slet og sloss seg forbi Mark McGuinness til tross for at Luton-stopperen forsøkte å dra av ham både skjorta og buksene.

Med sin aller lengste tå fikk Frey pirket ballen til en fremstormende Nicolas Madsen som åpnet målkontoen fra kort hold.

Og som det ikke var nok, satte samme Frey inn 2-1 bare tre minutter senere med en glimrende volley ved bakre stolpe. Dembele og Madsen broderte seg frem til Kenneth Paal, som la et nydelig innlegg fra venstre.

Det er den type mål en spiss skal score med jevne mellomrom for å fortjene lønna si. Kanskje har vi likevel fått oss en toppscorer? Etter Freys 3 mål på 5 kamper i august virker det som om savnet av Lyndon Dykes (7 på 42 hele siste sesong) kan være til å leve med.

Edderkopp med keeperhansker
Det holdt imidlertid hardt. Andre omgang ble nemlig betydelig mer sjansefull enn første, og Luton sto for brorparten av presset. Vi hadde ikke vunnet denne kampen uten en glimrende Paul Nardi, og enda en gang kom den viktigste redningen etter et forsøk fra Adebayo.

I sluttminuttene kunne det lett ha blitt uttelling begge veier. Innbytter Lucas Andersen tvang Luton-keeper Kaminski til to redninger, og i den andre enden resulterte hjemmelagets siste forsøk i en farlig heading like over.

Martí Cifuentes brukte innbytterkvoten klokt og sørget for friske bein i alle lagdeler mot slutten. Paul Smyth og Lucas Andersen sto for mye av det vi skapte i siste halvdel av siste halvdel, og Koki Saito fylte på en utmerket måte hullet etter Dembele de siste 10-12 minuttene.

Dagens mann?
Vi deler den æren mellom Paul Nardi som alltid er god, og Michael Frey som endelig fikk vist at også han kan være det. Hadde fotball vært rettferdig ville nok Luton klart minst uavgjort, om ikke mer.

Det var gøy å se at «urettferdigheten» også kan komme oss til gode. Hadde noen spurt oss for en uke siden, ville vi sagt oss godt fornøyd med fire poeng mot Plymouth og Luton. Da i den tro at 1-poengeren og 3-poengeren skulle kommet motsatt.

Så feil kan vi ta. Hipp hipp hurra!

Fakta:

Luton – QPR 1-2 (1-0) Madsen 59, Frey 62

Laget: Nardi, Dunne, Cook, Clarke-Salter, Paal, Colback (Andersen 75'), Field, Dembélé (Saito 83'), Madsen (Varane 75'), Lloyd (Smyth 57'), Frey (Celar 83')

11.798 tilskuere
1.340 bortefans