Normalt ville vi vært bitre og skuffet over å ha tapt to poeng etter å ha vært så overlegne gjennom 90 minutter, men denne forestillingen var så overbevisende at det er vanskelig å gjøre stort annet enn å glede seg.
Det er heller ikke så lett å stemple smultringen i protokollen som udyktighet. Jay Bothroyd traff to centimeter feil alene forran mål på en hel volley, og samme spiller kom like mange centimetre for sent på et knallhardt innlegg fra Shaun Wright-Phillips. De to hadde også hvert sitt forsøk, en lobb fra Wright-Phillips og en heading fra Borthroyd, klarert på målstreken.
Newcastles største sjanse kom tidlig i matchen da Leon Best etter 12 minutter gjorde en snurr som ville vært George verdig, og prikket inn et skudd som Paddy Kenny på glimrende vis fikk skrapt vekk med fingerspissene nede ved høyre stolperot.
Joey Barton debuterte som kaptein og levde opp til rollen mot gamle lagkamerater. Adel Taarabt slo pasninger som i gamle dager (les: før ferien) og Shaun Wright-Phillips bein trommet og slo pasninger raskere enn noen fjernsynsskjerm klarte å oppfatte. Han var på plass på rett sted foran mål også, men var for kortvokst til å treffe over ballen da han fikk sin hundreprosentssjanse med hodet på et innlegg fra Traore. SWP var Best in Show, verken mer eller mindre
Skuddene som gikk over og headingene som gikk ved siden måtte vi slutte å telle, og sjansene til tross var dette en kamp hvor målvaktene ikke var mye i fokus. Newcastle på sin side var tafatte og fantasiløse, og kan prise seg over gjennomsnittlig lykkelige for sitt ene poeng. Den tyske tv-kommentatoren (referenten er oppsatt med tysktalende PL-kamper helt frem til jul) slo fast at QPR med litt mer samspill var gode nok til å slå seg inn på øvre tabellhalvdel, og det var vanskelig å ikke være enig etter denne forestillingen.
Målene bare må komme, hvis denne kampen skal være noe i nærheten av en målestokk. For èn scoring på 5 serie- og cupkamper er ikke akkurat egnet til å imponere. Men trøsten er at det var spillet. I dag måtte til og med vi som husker 70-tallet la oss imponere.
For ikke glem: Her debuterte bokstavelig talt et halvt lag, og det etter mindre enn to ukers treningstid. «Veteranen» i forsvarsfireren, Danny Gabbidon, hadde 3 ligakamper fra tidligere! Og på midten: Shaun Derry i rollen som Ian Holloway fra 90-tallet, en primitiv kriger, men en spiller som ikke gjorde seg bort i to sekunder inne i det nyinnkjøpte stjernemannskapet.
Dagens største flause var tilskuertallet. 16.122 er såvidt over snittet fra nydebutsesongen vår i Championship i 2004/05. Kom det virkelig ikke flere, eller er det noe gæli med telleapparatene? Eller sitter det 3.000 mennesker på gjerdene i W12 og venter på at vi skal signere David Beckham?
QPR - Newcastle 0-0
Mandag 12. september 2011
16.122 tilskuere
Kenny, Derry, Gabbidon, Taarabt, Bothroyd (Campbell 79), Faurlin, Traore (Connolly 51), Barton, Young, Wright-Phillips (Puncheon 88) Ferdinand.
Gult kort: Derry
Dag Håkon
