Av STEINAR SÆTHER

wba programme.jpg

Det blei akkurat så tøft og vanskelig en kunne se for seg. Vi ender opp med 1-1 og ett poeng etter en trøstesløs første omgang. I omgang to hever vi oss to etasjer, og Dunne stanger inn poenget fra øverste hylle. 

Jeg følte hele tida på meg at vi kom til å skåre, det fordi vi skårer i bortimot alle kamper. Kun i kampene mot Oxford, Derby og Sheffield United har målskårerne tusla tomhendte hjem. Det er betryggende! 
Sjøl i to av disse tre kampene har vi plussa på poengkontoen med ett poeng.

Status i Championship
Siden det ikke er så mye å skrive om foran kampen på The Hawthornes, kan en jo se på hva som har skjedd i Championship den seinere tida. 

Coventry befester sin posisjon øverst. Ikke like imponerende prestasjoner gjennom november og desember, likefullt spilles det inn bra med poeng. Boro lå 10 poeng bak før de himmelblå møtte noen tordenskrall. Nå møter Boro tilsvarende og himmelen er blå igjen med 8 poengs ledelse.

Aller nederst holder uglene stand. Gjennom to avgjørelser i EFA blei klubben trukket til sammen 18 poeng. Overlevelse i Champonship er dermed kun en utopi. De har fortsatt 9 poeng opp til første tellende. Flokken jobber på og nasker altså med seg poeng fra lag som ikke har sin beste dag. Som for eksempel Hull sine tigergutter på Boxing Day. To ganger tar uglene ledelsen for så å ende opp med ett poeng. All ære til flokken uansett, som veit hvor det ender i mai.

Vi tok to steg tilbake til plass 9 på Fratton Park. Veien er kort nedover tabellen samtidig som den også er kort oppover. Det er ett eneste poeng men 9 mål som skiller oss fra første delmål, som er plass 6. Opp til traktorgutta på tredje er det kun 3 poeng men vanskelige 17 mål.

Opprykksambisjoner
Så til The Hawthornes! Klubben hadde et uttalt mål ved seriestart om å kjempe om opprykk. Lenge lå laget på øvre halvdel, inniblant også som munner 5 og 6. Når høstmørket senka seg blei færre og færre poeng spilt inn. Vi vant fortjent 3-1 på Loftus Road da Burrell danka ut Heggebø (2-1). 

Boxing Day var heller ingen stor dag. Rødstrupene sang lykkelig på vei hjem til Bristol etter 2-1. Nå er Baggies nummer 16 etter 1-0-4 seinest. Imidlertid er tallene ganske gode hjemme, 5-4-2 hvorav kun den siste endte med tap. 3-1-0 før det. Det er særlig borte de svikter.

Rumarn Burrell har stoppa litt opp med å skåre sjøl, han nøyer seg med å sentre andre som skårer. Så målpoengene kommer likevel jevnlig. Aune Heggebø har samme kurve foran mål, men han sentrer ikke andre som skårer. Det kan imidlertid endres fort.

Manager Mason spiller fortsatt 4-2-3-1. Lite endringer i hvilke spillere han bruker i førsteelleveren. Nå som vi hadde kamp fredag, og spiller mandag kveld, 1. nyttårsdag og 5. januar, blir det nok endringer likevel. Det samme gjelder selvsagt oss. 

Fire mann sto over fredag, tre med skader og Alfie Gilchrist med direkte rødt kort. De fire samme står over nå også, og det er spørsmål rundt to til. Krevende tider for alle!


Vi må tilbake til 2015 for å finne vår siste seier på The Hawthorns. Det var til gjengjeld et oppgjør for historiebøkene, etter at QPR knuste hjemmelaget med 4-1. Her er kampens flotteste mål, signert Bobby Zamora.

For vår egen del er fem spillere på skadelista:

  • Ilias Chair, muskelskade (tilbake i begynnelsen av januar)
  • Rayan Kolli, muskelskade (tilbake i begynnelsen av januar)
  • Harvey Vale, muskelskade (tvilsom ifht kamp)
  • Zyiad Larkeche, korsbåndskade (sannsynligvis ute resten av sesongen)
  • Jake Clarke-Salter, ankelskade (sto over Portsmouth, ukjent skadeomfang)

Vi er halvveis i sesongen, dette er første kampen i andre halvdel. Om vi klarer å heve kvaliteten på våre dårligste dager, er sluttspillet veldig i nærheten.

Jeg forventer ikke storspill når de første kampene kommer så tett. Baggies har fordelen av å spille begge sine første i denne bolken hjemme, dette er nummer to. Vi er på vår andre langtur. Derfor stiller hjemmelaget litt sterkere og er knepne favoritter. 

Spiller vi som i andre omgang på Fratton Park klarer vi poeng. Vi var ikke perfekte da heller, samtidig var vi en håndfull for Pompey. Det er det som skal til for å naske med seg poeng hjem i denne typen kamper.