Av KÅRE SVANG

Det var store forventninger til de samme 11 spillerne som sist lørdag slo Millwall 2-0, og selvsagt fikk de alle fornyet tillit til søndagens middagskamp. Selv benken var nesten lik, eneste forskjell var at keeper Walsh var byttet ut med Archer.

Starten på kampen ble langt roligere enn tilfellet var mot Millwall. Presset var ikke så høyt – laget stod lavere i banen og vi la ikke det samme presset på Huddersfield sin bakre firer, slik gutta hadde gjort mot Millwall.

Det skulle vært interessant og visst om dette var planlagt fra Cifuentes eller om kampbilde bare ble slik. For meg var det underlig at laget skulle endre slik på åpningen mot to relativt like lag i spillestilen.

Bortelag på hugget
Huddersfield tok initiativet og hadde 3-4 cornere i løpet av de første fem minuttene. De fikk lov til å leke seg med ballen, uten at det ble de store farlighetene ut av det.

Dessverre måtte Reg Cannon gå av banen med en skade allerede etter 11 minutter. Synd, fordi han var meget god mot Millwallm, og vi hadde absolutt hatt behov for hans kvaliteter.

Litt overraskende var det Aaron Drewe som kom inn og tok Cannon sin plass, og erstatteren gjorde en meget solid jobb kampen ut. Han imponerte meg både i duellspillet, og i det offensive spillet.
Så får vi sette hans gule kort etter kun fem minutter på banen på kontoen for innbytterpuls og litt overivrighet. Vel blåst Aron!

.

Halvsjanse
QPR’s første corner kom etter 15 minutter av kampen, og var resultatet av Sinclair Armstrong sitt gode løp på kanten. Vi noterte en halvsjanse – og en til ble det etter 38 minutter da han også kom gjennom på venstre kanten og gikk på mål. Dessverre stod ikke avslutningen i stil med forarbeidet.

Det ble en rotete 1. omgang med få sjanser til begge lag. Huddersfield hadde ballen mest, men det meste av spillet foregikk mellom de to 16 meterne. Hvorfor QPR stod mye lavere enn mot Millwall gjennom hele omgangen skulle jeg gjerne ha visst. Hvor ble det av det høye trøkket som gav laget målsjanser mot Millwall?

Solid forsvar
Bakover var det trygt og godt, med full kontroll anført av Begovic og Cook. Det var greit å rydde unna det som kom i omgangen. Det som imidlertid irriterte voldsomt var at dommeren ikke gav gult kort for kropp- og trøyeholding på Sinclair Armstrong.

Denne omgangen er et godt bevis på at holding i kropp og trøye er tillatt i fotball. Nå kan det også sies en del andre ting om dagens dommer, men det får ligge.

Mitt håp for 2 omgang var å se Smyth i stedet for en meget anonym Chris Willock. Slik ble det ikke før det var spilt 60 minutter. Med andre ord var det ingen endring på de som løp ut etter pausen.

2. omgang
Det ble copy paste av de første 5-10 minuttene av første omgang med 4-5 cornere til Huddersfield Allerede etter ett minutts spill ble det en stor mulighet for bortelaget. Det første kvarteret av 2. omgang var gjestene best, og igjen lurte jeg på hvorfor kampplanen mot Millwall var blitt kastet på bålet.

Hvor var entusiasmen og gutsen gutta hadde mot Millwall, og hvor var det blitt av den blø for drakta-holdningen i dag? Denne kampen var minst like viktig som mot Millwall. Kanskje var det fraværet av dette som gjorde at Willock og Dykes gikk ut og Dixon-Bonner og Smyth kom inn, uten at det snudde kampen på noen måte.

Jeg liker mer og mer Dixon-Bonner. Han er en offensiv herlig gutt som hele tiden forsøker. Dessverre er han ikke flink nok til å få ballen i mål, noe som gjelder mange andre også.

Kortsamleren Sam Field
Sam Field sitt gule kort i det 70. minutt betyr vel at vi ikke ser han i de neste to kampene dersom vi har regnet riktig. Han skal vel da sone for alle disse kortene, dessverre.

Dixon-Bonner er allerede nevnt og etter 75 minutter mente nok flere at han burde ha truffet mål fra 18-20 meter. Kula strøk så vidt utenfor stanga.
Colback hadde omtrent samme mulighet ti minutter senere, men skuddet gikk rett på keeper.

0-1
Kampens store nedtur kom etter 87 minutt da Huddersfield fikk et frispark ute på høyre side og ballen ble slått inn i 16-meterboksen. Den ble i første omgang klarert, men dog ut til en Huddersfield spiller som umiddelbart vippet ballen inn igjen.
Der sto Rudoni på omlag 5 meter. Når Steve Cook ikke følger med i timen og står nesten to meter fra sin markering, blir også Begovic helt sjanseløs på det påfølgende skuddet. Svak klarering på frisparket i forkant, og dessverre meget svakt av Steve Cook ved denne anledningen.

Mange av oss gikk vel inn i «mørke grå stemning» og hilste League One velkommen. Samtidig tente scoringen våre 11 spillere ute på matta. Kjempemulighet i det 89. minutt hvor Chair slo inn fra venstrekanten og hvor både Dixon-Bonner og Armstrong kastet seg frem for å nå ballen inne i femmeteren, men dessverre uten å nå frem.

.
Bjørn Soleng og Trygve Hellestø var på plass i dag. Det samme var Danny Maddix. Forsvarsklippen fikk 295 kamper for QPR mellom 1987 og 2001. Takk for bildet Bjørn!

1-1
Med 7 minutter tillegg kastet Cifuentes innpå både Fox og Adomah til fordel for Clarke Salter og Field. Om det var dette byttet eller det trykket som var blitt etablert etter scoringen til Huddersfield vites ikke. Da Kenneth Paal utlignet til 1-1 etter 95 minutter med å dundre ballen opp i nettaket fra 3-4 meters hold eksploderte Loftus Road.

Det ble høyt tempo i ytterligere noen minutter til dagens dommer blåste av kampen etter 99 minutter. Oppsummert kan vi si at det ble en rotete kamp hvor lite stemte for Cifuentes og gutta.

Ett poeng var to mindre enn hva vi håpet på. Det hindret i alle fall Huddersfield i å få tre poeng med seg tilbake. Hver kamp fremover blir den viktigste nå.
Førstkommende lørdag tar vi turen til Blackburn. Det blir vår første bortekamp siden 29. desember!

Come on U R’ss.

Fakta:

QPR - Huddersfield 1-1 (0-0)

Startoppstilling:
Begovic, Cannon, Cook, Clarke-Salter, Paal, Field, Colback, Willock, Armstrong, Dykes og Chair.
Benken: Archer, Dunne, Drewe, Fox, Dixon-Bonner, Larkeche, Pedder, Smyth og Adomah

Dagens dommer var Stephen Martin. QPR-fansen var åpenbart imponert over tempoet hans.