Av DAG HÅKON HELLEVIK
På sjetteplass etter åtte ligakamper for ett år siden lå Leicester City. De hadde 13 poeng. De hadde 3 seire og 4 uavgjorte, de hadde scoret 10 mål og sluppet inn 7. Når dere leser dette ligger QPR på nøyaktig den samme sjetteplassen med nøyaktig de samme antallet seire, uavgjorte, forlengsmål og baklengsmål. For ett år siden hadde vi 12 poeng, og vi var nummer 10.
Da er det kanskje ondskapsfullt å nevne den lille detaljen at Leicester nå spiller i League One?
Ok, det er noen forskjeller. En av dem er at Leicester rykket ned etter å ha blitt trukket poeng – og dersom det ikke hadde skjedd hadde revene faktisk overlevd i divisjonen. Det hadde imidlertid vært på håret! De hadde klart seg på målforskjellen på bekostning av Blackburn dersom alle lag i divisjonen hadde blitt godskrevet alle sine sportslig opptjente poeng.
En annen forskjell er at ingen skal komme og hevde noen annet enn at QPR faktisk spiller bedre fotball i år enn i fjor. Vi har innimellom vist offensive ferdigheter som langt overgår det som var normen i 2025/26. Vi har en bredere og mer komplett stall, og vi har ikke minst hevet oss stort defensivt. Vi har sluppet inn bare 7 mål, nest best i divisjonen faktisk, et snitt på 0,88 per kamp. Ronnie Edwards er den reneste kongen På Haugen når det kniper som mest!
Foto DHH
Ronnie Edwards har sjarmert fansen i høst. Han ruver i forsvaret, og det skader heller ikke at han har et utseende som en førsteelsker fra Hollywoods stumfilmer på 1920-tallet.
Forsvaret vårt slapp inn 73 mål i fjor, rundt regnet 1,6 per kamp. Etter åtte kamper høsten 2025 hadde vi sluppet inn 13 – nesten det doble av i år. Bare Sheffield Wednesday, som ikke hadde penger til lønninger og stort sett stilte med reserver og U-lagsspillere, var dårligere sesongen sett under ett med 89 baklengs totalt.
Så langt i år er statistikken motsatt, det er bare Swansea som er bedre enn QPR!
Dessuten; høstens gode angrepsspill til tross – vi scoret faktisk mer på våre 8 første i fjor – 11 mot nå 10! Marginen er liten, men det hører med til bildet at også våre 61 ligamål i 2025/26 utgjorde et bedre snitt per kamp enn hva tilfellet har vært i august/september i år. Fjorårssesongens 61 ligamål tilsvarer 1,32 per kamp, denne høstens 10 utgjør 1,25.
Foto DHH
Bolton-keeperen er helt på knærne, men mål ble det ikke. Det vil seg bare ikke for Richard Kone. Ikke scorer han når han er på banen, og ikke scorer han når ha er til behandling på sykestua heller.
Noen ting er likevel som de var. En av dem er skadesituasjonen. Akkurat nå biter vi negler i frykt for hvor alvorlig skadd Rumarn Burrell var da han ble tatt av banen etter å ha scoret for Jamaica mot Guatemala i september. Før vi kom så langt har folk som Nic Madsen, Boy Kemper, Tariq Lamptey, Richard Kone og Ilias Chair allerede vært ut og inn av laget med små og litt større «knocks», og det i løpet av mindre enn to måneder. Det er sikkert flere også, som vi har glemt i farten. På toppen av alt har vi en situasjon med Rayan Kolli som vi supportere fortsatt er nokså forvirret over.
Foto DHH
Skadd, nå igjen? Koki Saito har fått seg enda en smell, og fiendens venstreback later som om han har dårlig samvittighet.
Noe vi derimot er blitt bedre på, er å snu kamper hvor motstanderne scorer først. I 25/26 ble vi liggende under 0-1 i 25 ligakamper, og av disse tapte vi 18. Det utgjør 72 prosent. I høst har det skjedd hele 5 av 9 ganger allerede, da medregnet cupkampen mot Millwall. Av de fem har vi vunnet to (Pompey og Blackburn), spilt uavgjort i to (i ligacupen mot Millwall hvor tapet kom i straffekonkurranse – samt mot Preston) og tapt bare en (Middlesboro). Det utgjør 20 prosent.
Vi har spilt 0-0 to ganger og scoret først bare to ganger, da vi vant 2-1 over Cardiff og da vi klarte 1-1 mot WBA.
Forvirrende er også mengden selvmål – i dette tilfellet selvmål i vår favør. Vi hadde seks av dem totalt forrige sesong - ny klubbrekord - men nå ligger vi likt med skjema for å oppnå det samme en gang til. Etter åtte kamper har vi to, det første donert av Millwalls Matt Sykes og det andre av WBAs Chris Mepham. Etter like mange kamper i fjor sto vi med like mye. Vi sier som vi sa da, Takk te Dokk. Vi tar gjerne imot selvmål fra motparten, ikke minst tidlig i kampene slik at vi kan ta ledelsen også en og annen gangen.
Foto DHH
Den gamle Arsenal-helten Steve Bould er ansatt som professor i forsvarsstudier. Kanskje har spillerne begynt å høre på ham?
Vår siste kommentar her er kanskje litt ondskapsfull den også, men den går ut på at vi i vår niende ligakamp høsten 2025 slo Bristol City 2-1. Dermed sto vi, etter 9 serierunder, med 15 poeng. Med mindre vi nå vinner vår niende kamp også i høst, borte mot West Ham førstkommende fredag, så vil vi etter samme antall serierunder ha færre poeng enn ifjor!
Da er det kanskje ondskapsfullt å nevne den lille detaljen at femtendeplassen muligens er innenfor rekkevidde også denne sesongen?
