For å begynne med det positive:
Vi spilte en 2. omgang slik fotball skal spilles. Med innsats og presisjon der det gjelder mest. Ja, og så kom Jamie Mackie inn og ga oss en syltynn sukkerbit å suge på. Men det er ikke rare greiene, når det er to uker til neste kamp.
Blackburn's Yakubu markerte sin retur med en strålende forestilling. For en spiss!
Når det er sagt, vårt eget forsvar bidro sterkt til et totalhavari av en 1. omgang. Markeringssvikt og en tafatthet som ikke holder PL-nivå gir ofte mål til motparten. 3-0 sto det før pause, fullt fortjent.
Nervøst
Vi tapte andreballene og vi slo feilpasninger i bøtter og spann. Spillerne virket sterkt preget av at dette dreide seg om en sekspoenger som meget vel kan bli utslagsgivende når poengene skal telles opp i mai.
Jeg kunne hamret løs på enkeltspillere, men jeg gidder ikke.
Gleden over å se Jamie Mackie komme innpå og score to fine mål løftet denne ettermiddagen ut av gjørma. Spesielt den siste scoringa ga assosiasjoner til en viss bortekamp mot Derby, der samme mann berget ett poeng langt ut i overtidsminuttene. Denne gangen måtte vi hente opp tre mål, og det ble for tøft.
Formasjoner
Jeg er vel egentlig ikke så overrasket over at laget sliter med formasjonene.
Ny manager og en rekke nye spillere gjør dette til en stor utfordring, og jeg begynner å bli usikker på om vi klarer å berge plassen. To strake kamper mot nedrykkskandidatene har endt med to tap, klassiske tegn på hvilken vei det går.
Variabelt
Nøkkelspillere er særdeles variable i prestasjonene, og det sier jo endel om nivået når Jamie Mackie er den som drar skuta og avleverer en krigersk holdning på banen en rekke av medspillerne kunne tatt lærdom av.
Akkurat nå er jeg sjeleglad for at vi er slått ut av FA-cupen. Hughes får nå to verdifulle uker til å få spillerne samkjørte i sitt eget system.
At vi fremdeles er over streken er etter mitt syn helt utrolig. La oss ta et tilbakeblikk:
Dårlig start
Sesongen startet med en klubbledelse på vei ut. Vi fikk midler til spillerkjøp ti dager før det første transfervinduet stengte. Dermed ble spillere kjøpt inn etter ad hoc-prinsippet - og hvem vet - godt overbetalte spillere.
Midtveis i sesongen får vi ny manager, flere nye spillere og nye ideer på treningsfeltet som skal inn i spillergruppa. Spørsmålet handler nå selvsagt om hvor lang tid laget bruker på å finne rytmen.
Vi trenger 19 poeng
De siste ti sesongene har laget som endte på 17. plass i Premier League hatt et snitt på 38 poeng. Vi bør altså ha 40 for å være noenlunde sikre på å berge plassen.
Dit er det 19 poeng som skal hentes på de 13 siste kampene - hvorav mange er mot fryktinngytende motstand.
Vi satser på at Portugal blir nøkkelen som skal snu QPR-skuta. Spillerne stikker vekk fra et hutrende England til fordel for behagelige temperaturer og treningsopphold i portvinslandet. Forhåpentligvis med toppladde batterier før vi møter Fulham på Loftus Road om to uker.
Ja, og så har vi ennå ikke sett hva Samba Diakité er god for. Det gir da håp, gjør det ikke?
Fakta
Blackburn - QPR 3-2 (3-0)
Mackie 71, 90+2
Tilskuere: 20.252
QPR: Kenny, Hall (Gabbidon 90), Taarabt, Traoré, Buzsaky (Mackie 66), Barton, Wright-Phillips, Ferdinand, Onuoha, Zamora
Benken: Cerny, Hill, Derry, Bothroyd, Smith
