Av STEINAR SÆTHER
Det så ikke så halvgæ`ærnt ut ved pause. 1-1 var bedre enn tre dager tidligere etter 45 minutter. Vi var ikke kjempegode men vi fikk kriga inn et mål. Skuffende var det at vi ikke klarte å heve oss etter 2-1 var et faktum.
Sånn går nå dagene i jula. Vi fråtser i mediokre kamper i Championship.
I denne heseblesende perioden med kamper hver tredje dag, er det få kamper som går inn i historien som klassikere. Vi får glimt av storhet, imidlertid er det grovarbeidet som råder fotballbanene. Og resultatene blir deretter.
Poengbonanza
Etter de første julekampene vil jeg kåre Hull, Watford, Ipswich og Wrexham til foreløpige vinnere. Tigergutta har ofte vært dyktige i sin poengjakt. Fjerdeplass med samme poengsum (41) som Ipswich på tredje er gode greier. Plutselig er begge disse i direkte opprykksjakt. Avstanden til Boro på andre er kun to poeng. Traktorgutta viste hestekrefter mot Coventry borte og vant 2-0. Avstanden opp til ledelse er dog ti poeng.
Watford har mye av høsten vært gode hjemme og ditto svake borte. Gjennom slutten av november og hele desember beholdt de hjemmeformen samtidig som reisene utafor egen landsby har gitt en del poeng. "Plutselig" har de inntatt siste sluttspillsplass.
Charlton er venta å kjempe mot nedrykk. En ålreit høst har begynt å sette spor i en ikke altfor sterk tropp. De tapte 0-1 borte for vingestekkede kanarifugler og fortsatte med 1-2 borte mot Pompey. Plass tjue er status nå.
Svak motstander
Kanarifugla kvitrer ikke spesielt lystig disse juledagene. La gå at de slo Charlton 1-0 hjemme, som var ytterst viktig gitt den utsatte posisjonen de har, nest nederst. Kampen i seg sjøl var svak, og de var ikke bedre når Watford vant 1-0 for tre dager siden. Målet kom i det 90. spilleminutt, altså game over.
Høsten var direkte fæl i fugleburet. Lite fuglefrø kanskje, ikke veit jeg, men fra og med 13. september til og med 25. november, fløy flokken hjem til buret med kun fire - 4 - poeng (fire U`er) på 11 kamper. Da kom kroniske QPR på besøk.
Vi er kroniske på å tape for bunnlag. Vi som starta høsten borte så bra, har på de fire siste utafor vest-London naska med oss ett eneste poeng, det i Portsmouth. De tre tapene nylig starta mot takknemlige kanarifugler.
Ingenting annerledes å melde fra buret siden sist, som var 29. november. Jeg tar meg sjøl i å synes litt synd på den relativt nye manageren Philippe Clement. Han fikk jobben kort tid før vårt første møte, og gjorde det bra innledningsvis. Så har vippepinnen snudd seg mer ned enn opp. Han har virkelig ikke et godt lag på papiret.
Ny 4-2-3-1
4-2-3-1 spilles også her. Skal en peke på noen spesielt blant de som stort sett spiller alle kamper, blir det spissen Joshua Sargent. Amerikaner`n som for 2-4 sesonger siden var en pest og en plage for ethvert forsvar i Championship, har de to siste sesongene hatt fugleinfluensa. Ikke skårer han nevneverdig med mål, ei spiller han godt over tid. Spørsmålet er om han bør finne seg en ny klubb hvor han kan blomstre på nytt. Kanarifugla behøver friskt blod både framover og, egentlig, i alle ledd. Har de lånemuskler når januarvinduet lukkes opp?
Seks fugler ute sist. Knær og hamstring har alltid vært svake ledd hos kanarifugler. Når de i tillegg spiller fotball, så...
Foruten Larkeche som vi nok ikke får se mye til før neste sesong, er det tvil rundt Chair og Clarke-Salter. Både Vale og Kolli var tilbake mandag. Vale fikk spilletid mot slutten men bar preg av lite kamptrening. Kolli satt hele kampen på benken.
Jeg tror Burrell starter igjen, nå med Kolli der framme i 4-4-2. Smyth starter trolig også, med Dembelè på andre siden. En annen med spilletid 1. nyttårsdag er Mbengue. Deretter lar jeg Stèphan ta ut laget!
Jeg bryr meg katta om hvordan vi slår kanarifugla. Jeg er mest opptatt av å vinne med det essensielle ene målet, det som betyr tre verdifulle poeng i kampen på øvre halvdel av tabellen. Og jeg tror fullt og helt at vi gjør det!
Med kamp første dagen i 2026 ønskes alle med hjertet i QPR et godt nytt år!
