Av ALLAN KLO
Julien Stéphans utvalgte i dag manglet Jake Clarke-Salter. Om det er uflaks eller rett og slett klønete spill som er årsaken er uvisst, men han pådro seg nok en skade mot Leicester. Denne gangen var det den ene ankelen som fikk en kraftig trøkk i en duell. Om han stiller mot WBA mandag avgjøres av røntgenbildene.
Steve Cook overtok i forsvarsrekka, som den eneste endringen i laget som stilte til start mot Leicester City lørdag.
Portsmouth hadde god kontroll i kampens åpningsfase, og festet tidlig grepet på vår banehalvdel. Dette skulle vise seg å bli et mønster i denne omgangen.
Før det var gått ti minutter, hadde hjemmelaget fått to cornere supplert med solid ballinnehav, 74 % - 26%.
Kampens første store sjanse kom etter 22 minutter, da hjemmelagets Colby Bishop headet ballen i stolpen etter en corner. Puh!
Spede forsøk på angrepsspill
Minuttet senere føk Mbengue oppover banen, for øvrig det første offensive initiativet fra QPRs side i kampen. Fra en god posisjon presterte han imidlertid å lempe ballen over og bak mål.
Jeg trur kona kunne fått til et bedre innlegg, selv med hyttetøflene på...
Vi måtte vente en god halvtime før det dukket opp noe som til nød kvalifiserer som en sjanse. Burrell kom gjennom på høyresiden. I midten av straffefeltet ventet Kone og Saito, men innlegget fra Burrell gikk midt mellom de to og sjansen var over.
QPR var nå kommet mer med i kampen, men endel unøyaktigheter fra både Dembele og Mbengue gjorde at det som kunne blitt til muligheter fislet bort.
Et par minutter før pause slapp Colby Bishop til med et fint skudd fra kanten av 16-meteren. Ben Hamer måtte ut i full strekk for å slå ballen ut til corner. Det nærmet seg for hjemmelaget mot et QPR som virket temmelig shaky i forsvar.
Koki Saito fikk det ikke helt til denne ettermiddagen i Portsmouth. Forhåpentligvis kommer han sterkere tilbake mandag kveld mot WBA. Foto: QPR FC
1-0
Portsmouth tok ledelsen på komisk vis. En corner passerte det meste av spillere foran Ben Hamer, før den dalte ned hos Kone. Ballen traff beina på spissen, som virket perpleks og ute av stand til å slå ballen vekk. I stedet gikk ballen fra leggene til Kone og rett i beina på Terry Devlin, som fikk en enkel jobb med å trille ballen i nettet seks meter fra mål.
Statistikken ved pause var nedslående. Portsmouth vant skuddstatistikken 6-0, og sto med 8 cornere mot 0 fra QPRs side.
Gjesp.
- Alors on s'entendra bien, n'est-ce pas? Photo: QPR FC
2. omgang
QPR kom ut fra garderoben med en helt annen intensitet, og Burrell fikk hodet på ballen allerede etter to minutter. Ballen gikk langt til side for mål, men et håp ble i det minste tent etter den miserable omgangen som nå var historie.
Minuttet senere, herre bevares: Vi fikk en corner! Ble det noe av det da? Niks.
10 minutter senere fikk QPR sin første store sjanse, da Kone fikk hodet på ballen fem meter fra mål. Headingen hadde retning, men ikke nok kraft i seg. Keeper Schmid fikk hånda på ballen uten viderverdigheter.
1-1
QPR var omsider med i kampen, og belønningen kom kjapt. Jimmy Dunne trives som kjent i høyden, og vinner stort sett det som er av luftkamper, også denne gang. Etter 60 minutter satte han inn utligningen på en glimrende heading fra corner, og fikk sin tredje scoring for sesongen.
Og der satt den! I det 61. minutt skjøt luftens baron Jimmy Dunne til værs og berget det ene poenget. Dette var hans tredje scoring denne sesongen. Tar man med forrige sesong, er forsvarsspilleren oppe i 8 mål, noe som er bestenotering til nå for en forsvarsspiller i Championship. Foto: QPR FC
Stephan satte inn Poku, Smyth og Hayden i håp om å få mer trykk i angrepet.
Et kvarter før full tid fikk Kone sendt et skudd fra 20 meter, men kraften manglet nok en gang for å gi keeper Schmid en utfordring.
Som natt og dag
Kampen bølget fram og tilbake nå. Mbengues innsats i 2. omgang var som natt og dag i forhold til 1. omgang. På gode dager er spilleren et eget angrepsvåpen som forårsaker stress hos motstandernes forsvar. Hvorfor franskmannen er så variabel i prestasjonene er et mysterium. Jeg satt i godstolen med mer enn nok tid til å vente på svar.
I stedet begynte tankene å vandre mot TV-serier med kvikktenkende detektiver som løser de mest kompliserte krimgåter. Skulle jeg valgt ut én av disse til å løse episoden "Hva skjedde med Aamadou Mbengue", ville jeg valgt landsmannen og sjefsinspektør Jacques Clouseau.
Nuvel.
Rumarn Burrell fikk ikke nettsus i dag, men sluttet aldri å være et konstant uromoment for hjemmelagets forsvar. Foto: QPR FC
Frenetisk slutt
Mot slutten kastet hjemmelaget alt de hadde i angrep. QPR holdt imidlertid unna og forsvarte seg godt i de seks tilleggsminuttene som dommer James Linington synes var passende tidsbruk på Boxing Day.
De fleste QPR-fans med respekt for Hippocampus - delen av hjernen som lagrer minner - skal få lete lenge før de finner sist gang laget vant en bortekamp på nettopp Boxing Day. Avsløring: Vi snakker om 1-0 seieren i Plymouth 2. juledag 1967. Jepp, det er 58 år siden, og jeg var tre og et halvt år.
Vi har tre dager på å sutte på det ene poenget som kom ut av dagens kamp. Mandag venter West Bromwich Albion i Birmingham i det som blir årets siste kamp.
I mellomtiden, ha en fortsatt fin julefeiring!
Fakta:
Portsmouth-QPR 1-1 (1-0)
Dunne 61
Gule kort: Hayden, Norrington-Davies
Laget: Hamer, Mbengue, Dunne, Cook, Norrington-Davies (Field), Dembele (Poku), Madsen, Varane (Hayden), Saito (Smith), Burrell, Kone (Frey).
Ubenyttede reserver: Nardi, Morrison, Morgan, Bennie.
