Av DAG HÅKON HELLEVIK
Da vi ledet 3-0 ved pause var vi imidlertid sikre på at vi nå skulle få vår første seier med overtall i ballbesittelse siden boerkrigen. Vi «ledet» 55-45 etter 45 minutter, men klarte å legge oss så mye bakpå i andre at vi «tapte» 48-52 etter alle 90. Så den forbannelsen står ved lag, de tre nydelige poengene til tross.
Dermed står hjemmekampen mot Blackburn 2. februar 2025 fremdeles som siste gang QPR vant en fotballkamp hvor vi hadde ballen mest. Til og med vår forrige storseier mot Derby (4-0) inngår i denne statistikken, og det samme gjør 4-1 over Leicester, 3-0 over Sheffield Wednesday og 6-1(!) over Portsmouth.
Hva onsdagens kamp mot B-laget til Notts Forest angår, så var det gjestene som la seg bakpå fra start. De visste vel at deres eneste sjanse var å la QPR trille mer ball enn dem. De fikk en advarsel tidlig, da Kolli nesten rakk en retur etter at keeper hadde bokset vekk et meget godt innlegg fra Paul Smyth. Det var Sondre Langås som spolerte Rayans mulighet, og det var neppe noen fordel for Derby at den norske stopperen fikk en smell og måtte ut bare få minutter senere.
En av velsignelsene i QPR denne sesongen har vært keeper Pierce Charles. Han har levert både blemmer og store prestasjoner, heldigvis mest av det siste, og etter straffedramaet mot West Ham er det nok den prestasjonen vi vil huske ham best for en stund fremover. Noe vi også vil huske er da han rundt minutt 17 sto potte stille med ballen i beina midt på egen halvdel i siger og skriver 40 sekunder. Ingen motstandere presset ham, og fyren så ut som om han sto og ventet på bussen som en annen Adel Taarabt. Undertegnede vet faktisk ikke om ballbesittelse måles i berøringer eller sekunder, men hvis det er det siste var det ikke rart vi ledet i den øvelsen til pause.
En liten parentes når det gjelder Charles; han har nå reddet fire av de siste seks straffene han har fått mot seg! To av de fire mot Millwall i EFL-cupen, en for Nord Irland mot Georgia og en mot West Ham! Wow!
Foto: QPR FC
Også Alfie Lloyd har gjort rare ting i høst, han har fått mye spilletid i mangel av mer erfarne angripere. Nå fikk han endelig belønning for all jobbingen han har lagt ned. Boy Kemper, en nytelse nå når han endelig er inne på laget igjen, tok ned et oppspill langs venstresida og la et nydelig hælspark tilbake ut i feltet. Alfies skudd fra skrå vinkel gikk igjennom keeper og inn i bortre hjørne!
Ikke lenge etter gikk Paul Smyth på raid og ble felt av Ryan Hedges. Kanskje var straffesparket enda en heldig avgjørelse i vår favør, men det var i alle fall en mye mer overbevisende dommeravgjørelse enn bingogevinsten mot West Ham forleden. Den eventuelle forseelsen skjedde i det minste inne i feltet denne gangen! Resultatet ble uansett det samme, scoring fra Nico Madsen! Dansken har, ifølge vår gode venn Tyler Morris på QPR+, aldri bommet på straffe i hele sin karriere. Han var så heldig at han hadde blitt byttet ut da vi brant fire strake mot Millwall i august. Nå puttet han for andre gang på to kamper over fem dager! De’ sgu da dejligt!
Foto: QPR FC
QPRs problem flere ganger enn vi orker å ramse opp, har vært evnen til ikke å drepe kamper hvor vi dominerer og burde vunnet klart. Årets erkeseksempel var mot Bolton i august, et svakt bunnlag fullt på høyde med Notts Forest B hvor vi brant så mange sjanser at gnistregnet ville ha skapt en ny 1904-katastrofe dersom oppgjøret hadde gått i Ålesund.
Denne gangen klarte vi imidlertid nettopp det! Først trodde Rayan Kolli han hadde gjort 3-0 på en kanon fra 20 meter som keeper fikk tippet over, men så gjorde Harvey Vale det i stedet da han pirket ballen forbi en klynge forsvarere i minutt 44.
Foto: QPR FC
Vi gikk til pause med en god følelse, men som QPR-fans føler vi oss ikke ordentlig trygge på 3-0 heller. Vi visste så altfor godt at vi bare var ett mål unna å være bare to mål unna en ny skandale av den typen vi fikk i april, da 2-1 ble til 2-3 mot samme motstander. Vi senket ikke pulsen før halvveis i andre omgang da Paul Smyths skudd fikk en heldig touch i en geiteklov og lurte en fortvilet keeper helt inn i bingehalmen! Han hadde grunn til å fortvile! Til og med QPRs begredelige fjorårsforsvar hadde greid å avklare den situasjonen lenge før Smyth fikk ballen!
Foto: QPR FC
Vi nevnte tre forbannelser. Den siste er kanskje den alvorligste, nemlig alle skadene. Var forrige sesong ille, er denne enda verre, og ikke minst i de to siste kampene hvor folk har falt som fluer etter at siste mulige bytte var gjort. Mot West Ham kunne verken Tariq Lamptey eller Kealey Adamson gå oppreist de siste 10-12 minuttene, så de spilte ikke for mer enn en kvart mann hver. Slik sett avsluttet vi den kampen med noe sånnt som 9,5 mann. Lamptey, som så vidt hadde kommet tilbake fra forrige skade, manglet mot Derby. Adamson hadde «bare» hatt krampe og var med fra start.
Denne gangen handlet det om innbytter Amabou Mbengue, som måtte bæres av banen med det som så ut som et vridd kne. Vi venter i spenning på diagnosen, men frykter det verste. Også denne gang skjedde det etter at innbytterkvoten var brukt opp, rett i bakkant av at unge Leon Scarlett hadde blitt forært noen oppmuntrende minutter som innbytter for Paul Smyth. Vi fullførte 15 minutter, fem ordinære og ti i tillegg, med 10 mann. Derby overtok presset og sikret seg både sine tilmålte ballprosenter samt et trøstemål ved Lars-Jørgen Salvesen etter 90+10 .
Det var litt ergerlig, men vi priser oss likevel lykkelige for at baklengsmålet kom nå og ikke på London Stadium på fredag. Vi holder oss flytende til tross for skadene fordi vi har en bredere og bedre stall enn i fjor, men dette begynner å tære på! Vi nevner i fleng Ilias Chair, Kader Dembele, Rumarn Burrell, Justin Obikwu, Dennis Cirkin (sist sett i landskamp for Latvia...?) og nå altså Lamptey og Mbengue. Fyttigumpen, sier vi!
Tabellen
QPR har likevel en bedre tabellplassering nå enn for ett år siden. 17 poeng på 10 kamper er to flere enn i oktober 2025. Da ble den tiende kampen starten på en traurig periode hvor vi vant bare en av seks, og hvor vi permanent mistet kontakten med teten. Nå er vi nr 5 på tabellen, og bare Salvesens redusering skiller oss fra den fjerdeplassen som blir meget viktig slik årets playoff-turnering er konstruert.
Ni baklengs er fortsatt nest best i divisjonen, etter Swansea. Denne gangen hadde vi for det meste full kontroll bakover. Charles, Edwards og Kemper er solide forstrekninger, Jimmy Dunne er så god som vi vet han kan være og australske Adamson har tatt noen svære steg i sommerferien. Nico Madsen hadde sine slurvete øyeblikk, men både han og Harvey Vale gjorde en god jobb på midten. Fremover er det bare å berømme Paul Smyth for både mål og assist (han forårsaket straffen), og vi gratulerer Alfie med sin velfortjente scoring. Det ble forøvrig assist på ham også, på 3-0 til Vale!
Rayan Kolli tilbake
Rayan Kolli har oppstått fra de døde i grevens tid. Han er ikke helt der vi vet han kan være, men med ham og Alfie i troppen har vi i det minste en spissduo. Det trenger vi når vi har Obikwu og Burrell på sykestua, samt en Richard Kone som for andre kamp på rad ble byttet inn uten av vi helt skjønte om han skjønte hvorfor han var på banen i det hele tatt.
Nå har vi to dager på oss til å håpe at den tredje forbannelsen, skadene, snart kan ta slutt. En annen ting vi håper er at manager Julien begynner å holde igjen minst ett bytte til sluttminuttene slik at vi slipper å avslutte vår tredje kamp på rad med ti mann. Det kan vi trenge, for lørdagens motstander Birmingham har nok et bedre mannskap oppe i skjorteermet enn hva B-laget til Notts Forest klarte å trylle frem!
Onsdag 14 oktober 2026
QPR – Derby County 4-1 (3-0)
Lloyd 18, Madsen 22 (str), Vale 45, Smyth 68
Charles, Adamson, Dunne, Edwards, Kemper (Mbengue 71), Madsen, Kamara, Smyth (Scarlett 76), Vale (Poku 61), Lloyd (Varane 61), Kolli (Kone 61)
Gule: Kamara, Vale
