Stabilitet vs ustabilitet

Etter den sviende skuffelsen fra Wigan kampen sist så satte vi på et et tappert smil mot omverdenen for å vise at vi ikke hadde gitt opp helt. Det viste seg å ikke være nok for å skremme hjemmelaget og var vel antageligvis ikke overbevisende på spåmakerene heller. Everton hadde gode grunner for å stille topp motivert for denne kampen, samme som våre gutter om ikke annet enn snart kun for æren. Toffees snuser faktisk på mulig Champions League spill neste år. Vi derimot skulle kjempe for å holde oss i PL. Stabiliteten som Everton har vist i år og ditto ustabiliteten  om QPR har vist i år viser seg på tabellen slik som den viser seg på banene i dag. Det var  en gjevnspilt første omgang. Remy fikk ut, nok en gang, en kjempereddning av motstanderens keeper da han bredsidet et hart skudd inne i boksen. Hoillet curlet også et godt skudd, men det var  hjemmelaget som var sterkest også i første omgang. Da er det ikke utypisk at hullen på byllen går via en uheldig Hill på tampen av første omgang. Hill har ikke hatt så mange gode kamper i det siste og man kan lett sette han som syndebukk for det første målet da det går via han og i mål. Men det er hele laget sitt samspill som gjør at Gibson for stå så alene og klemme til. At det er Hill den tilfeldigvis treffer kan vi ikke klandre ham for.

Laget QPR

Vi kunne drømme at gutta kom ut og viste samme instilling de gjorde mot Fulham da de svarte med vilje og tæl, men det var Everton laget som giret opp et hakk og satte QPR mot veggen. Etter drøye 10 minutter står det 2-0 til toffees på tavla, etter en kårner som Distin header tilbake til Anichebe som setter den inn fra kloss hold. På papiret så har vi nok av rutinerte spillere og kvalitet i alle ledd. Hva er det da som gjør at de ikke greier å spille med stabilitet og som ett lag? Tony har lokket med 'prosjektet' vårt for å tiltrekke seg større navn. Det har han greid, men han har også måtte bøte med store lønninger for å få dem med på prosjektet.  Så vi skal ikke være så naive og tro at et 'prosjekt' er nok for lokke dem til Loftus. Dette er en risk som jeg er ganske sikker på at Tony var innenforstått med da han punget ut for Bosingwa, Samba, Cesar og Remy. De store navnene fikk vi, etter en del forsøk, og mange inn og ut. Baksiden av dette er at vi mistet ryggraden i laget, de få som hviste hva QPR sto for og følte en viss tilhørighet til klubben. Det skal sies at det er noen år siden vi hadde den kontinuiteten i laget, men det var en kjerne som tok oss opp fra Championship. Vi har, i hvert fall undertegnede, sakt at flere av disse ikke er gode nok for PL. Hill, Derry, Mackie, Heidar med andre, men de er eksempler på den kjempende ånden som vi alle forelsket oss i da vi så engelsk fotball for første gang. De har alle vist denne 'die hard' innstillingen mer enn teknisk brillianse og finesse. Det er mange faktorer som spiller inn selvfølgelig. Ny trener, Mark Hughes, ettablering av ny trener stab og organisering av denne og Innkjøp som ikke slår til. Det uungåelige ved at uteblivende seiere skaper utrygge spiller med mindre og mindre selvtillit. Det gir utslag i ryttmen i spillet og så videre og videre. Med andre ord så er det mange faktorer som spiller inn og det er lett å være etterpåklok.

Sannheten

Sannheten er at vi er der vi er for vi har ikke vært gode nok!! Av alle overnevnte grunner. Det undrer meg at de dagene vi spiller som et lag så kliner vi til med personlige feil som ikke ville vært tilgitt i Non-Leeague. Det er utgjort hvordan vi gjør det så vanskelig for oss selv at til og med 'Arry Houdini ikke greier å redde oss. Det sakt så kan vi sikkert legge skyld på taktikken som Harry noen ganger velger, men vi har ikke vært gode nok som lag og vi har ikke vært gode nok som enkelt spillere sett sesongen under ett. Mitt ønske er at spillerene står samlet og viser innsats og vilje de siste kampene som gjenstår. Alle har noe å spille for. De som helt sikkert vil bli solgt og de som ser muligheten til å spille seg inn på laget for neste sessong.

Jeg drømmer at vi fortsatt spiller PL neste sesong, men jeg er redd det har blitt redusert til, nettopp, drømmer!

 

QPR XI: Cesar, Bossingwa, Samba, Hill, Onuoha, Townsend, Jenas, Granero (72 Diakite), Park (62 Taarabt), Hoilett, Remy
Ubenyttet res: Green, Ben-Haim, Mackie, Fabio, Bothroyd

Everton XI: Howard; Coleman, Distin, Jagielka, Baines; Mirallas, Osman, Gibson, Pienaar; Fellaini, Anichebe

Gule Kort: Bosingwa (34), Fellaini (36), Granero (50), Twonsend (52), Pineaar (61),

 Dommer: Lee Mason
Tilskuere: 36 000