Av ATLE HOMB-VESTERÅS

Vi, QPR-supportere, opplever slikt en til to ganger i løpet en uke i fotballsesongen. Og slik var det også denne lørdagen mot Rooney's Plymouth.

Det var en overraskelse at vår danske nysignering, Nicolas Madsen, var i startelleveren. Han kunne ha blitt en slags legende allerede etter 24 sekunder, om han bare hadde klart å få hodet på ballen etter Saitos innlegg.

Minuttet etter ble Smyth frispilt av Dembele. Dessverre havnet ballen rett på keeper og ut til corner. Dembele sendte den påfølgende corneren rett på hodet til Frey. Sveitseren stusset ballen videre og rett i mål.

.
Michael Frey sendte oss til himmels etter bare tre minutter med en nydelig timet hodestuss. Foto: QPR FC

Freidige Frey
Etter 2 minutter og 30 sekunder var vi i ledelsen, og ikke bare det. Vi hadde allerede hatt tre store sjanser. Det var bare å sette seg godt tl rette i stolen og forberede seg på resten. Der ble jeg sittende, lenge.

For etter målet roet spillet seg litt ned. Vekslet litt hit og litt dit. Plymouth hadde noen små visitter inni vårt straffefelt, uten at de ble farlige. De fikk et frispark, men heldigvis hadde skytteren «arvet» skuddferdighetene til vår gamle helt Yoann Barbet, og dermed beholdt jeg hvilepulsen i godstolen.

Så, plutselig. I 27 minutt. Field forsøkte å klarere en easy-peasy pasning. Han rotet det til og plutselig sto det 1-1. Altså, jeg skjønner enda ikke hvor den kom fra. Helt ut av ingenting.
 
Fram med kortstokken
Minuttet etter at Plymouth-spillerne hadde feiret seg ferdig, suste Paal oppover kanten. (Jeg tror det var Paal, spiller ingen rolle) Forshaw, som noen minutter tidligere hadde pådratt seg et gult kort etter å ha forsøkt å bytte drakt med Dembele under kampen, beinet ned vår mann. Fortjent rødt kort.

Rooney så like oppgitt ut som da Aguero skåret mot oss i den berømte kampen. Altså skuffet.
 
Nå skulle det bli grei skuring, ikke sant?

Dessverre klarte vi ikke å etablere et overtak i resten av omgangen. Joda, vi hadde noen sjanser her og der, men de er til for å misbrukes. Omgangen fislet ut, og jeg kunne ta med hunden vår ut i hagen. Hun hadde stirret på meg i 45 minutter.
 
2. omgang
Marti gjorde ett bytte etter pause. Saito, som forsvant litt ut av kampen, fikk hvile i garderoben, mens Celar overtok hans plass.

Men folkens: Hva skal en si om andre omgang?

Vi presset og presset, og kampbildet får et preg av å være knokkel-kamp som gutta i podden «Generasjon Tippekamp» ville ha fått tårer i øynene av å se på.

Jeg sluttet å telle antall sjanser. Det gikk sterke rykter om 25-2 i vår «favør», om en vil kalle det favør. Sluttet også å telle bytter og kort. Satt bare og så sjanse etter sjanse seile sin egen sjø.

.
Her kom det første av to røde kort fra hissige Plymouth-spillere. Foto: QPR FC.

Innlegg uten adresse
Stakkars Smyth. Han løp som en turbo ned på kanten og slo innlegg etter innlegg. Foran kassa var det ingen mottaker.

For å omskrive et sitat fra Stig Johansson: Alle disse innleggene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve kampen.

Stolpen sto i veien, en god keeper (hvorfor skal de alltid ha dagen mot oss), reddet det som kom.
Minuttene gikk fort mot fulltid. Da fikk de jaggu et rødt kort til. Nå skulle vi altså spille de siste tre-fire minuttene mot ni menn. Folkens, var det noen som trodde at vi skulle skåre? Njet. Det gjorde vi ikke. Kampen endte 1-1. Helt utrolig!

Dembélé
Hvem var best på laget i dag? Jeg synes at Dembélé viser noe som ikke mange QPR-spillere har gjort før ham. Smyth, jobber og jobber, og gjør absolutt en veldig god kamp. Bare så ergerlig at vi ikke klarer å vinne mot et svakt lag som Plymouth, men da må vi skåre på sjansene.

Hvis det er sant som folk sier, at skåringer og sjanser jevner seg ut i løpet av sesongen, har vi mye å glede oss til.
Uansett er vi morsommere å se på nå enn tilsvarende periode forrige sesong mens Gareth Ainsworth styrte QPR-skuta.

Tipper på en god høst når alt har fått satt seg. Kanskje får vi et lag som kan sammenlignes med nylagd lasagne? Den blir bedre og bedre.

Fakta:

QPR - Plymouth Argyle 1-1 (1-1)
Mål QPR: Michaerm Frey, 3

Laget (4-2-3-1): Nardi, Dunne, Cook, Clarke-Salter, Paal, Madsen (Varane), Field, Smyth, Dembélé (Lloyd, Saito (Celar), Frey (Kolli)