Av DAG HÅKON HELLEVIK
De som er nærmest å kunne rykke opp en divisjon er imidlertid fansen. 9.000 QPR-tilhengere på tribunene er det dobbelte av fjorårets tall, selv om det selvsagt ikke må glemmes at The Hammers spiller litt nærmere London W12 enn hva Leicester City gjør.
Til og med lagledelsen tok denne kampen på alvor. Med unntak av keeperbyttet, Walsh for Hamer, var oppstillingen det vi kunne ha forventet dersom dette hadde vært en ligakamp. På benken var imidlertid de mange skadene i nyere tid godt synlige. Verken Kealey Adamson, Timo Akindileni, Daniel Bennie, Esquerdinha eller Tylon Smith er selvsagte navn i kamptroppen dersom alle mann alle er oppegående.
Ronnie Edwards var ikke se, men med både Dunne og Cook på plass var det ingen grunn til å putte på en nysignering som knapt hadde rukket en frokost sammen med lagkameratene, langt mindre en treningsøkt.
Foto: QPR FC
1. omgang
Optimismen som hadde fått fansen til å løpe og kjøpe da billettene ble lagt ut holdt seg i 54 og et halvt av de 55 minuttene første omgang varte. Vi fikk se det vi forventet, et hjemmelag fulle av nerver etter ti strake uten seier, og et bortelag som forsvarte seg helhjertet, men var litt for ujevne i det offensive.
Et tidlig innlegg fra Saito gikk ingen steder, et par dårlige toucher fra Dembele gjorde at vi aldri kom i posisjon til å skape sjanser, en heading fra Kolli etter corner var ikke i nærheten av å være farlig og et skudd fra Steve Cook bommet på mål det også. Nevnte Dembele fikk omgangens beste mulighet på et frispark fra god posisjon etter en halvtime, men forsøket endte milevis over tverrliggeren.
Foto: QPR FC
West Ham var imidlertid like lite overbevisende som tabellposisjonen deres antydet, og hjemmefansen begynte å syte og klage før omgangen var halvspilt. Det tok 33 minutter før Joe Walsh måtte ut i strekk for å slå vekk et skudd fra Summerville med kurs for bortre stolpe. Sekunder senere reddet Richard Kone på streken etter at Walsh var satt ut av spill etter en corner fra Jarred Bowen.
Uflaks
Det vi imidlertid likte aller minst var likevel at uflaksen med skader bare fortsetter å forfølge oss. Denne gangen, etter bare 16 minutter, måtte Koki Saito ut. Varamann Paul Smyth, en av de få «voksne» på benken, er i utgangspunktet et godt alternativ, men det påtvungne byttet endret ikke kampbildet nevneverdig grad.
Hjemmelaget fikk mer initiativ mot slutten av omgangen, og ett av angrepene endte dårlig for Hammers Dinos Mavropanos. Grekeren fikk seg en smell i hodet i QPRs målgård i et forsøk på å få kontakt med en corner. Han ble liggende lenge før han ble båret ut, og resultatet ble hele ni minutters tillegg på tampen av omgangen.
De ni minuttene var 30 sekunder for mye. Da vi trodde vi hadde reddet et hardt tilkjempet 0-0-resultat til pause, tråklet West Ham ballen frem til Crysencio Summerville som blåste den forbi Joe Walsh. Offisiell tid for scoringen ble satt til 45+10.
2. omgang
Vi startet likevel bra i andre. Danske Mads Hermannsen måtte redde et forsøk fra Rayan Kolli, og et skudd fra Paul Smyth gikk i Aaron Wan-Bissaka og ut til corner.
Da utligningen kom, var den svært fortjent. Rayan Kolli flikket et fremspill tilbake til Kader Dembele, som la et nydelig innlegg fra hjørnet av 16-meteren. Kone møtte ballen som han skulle og sendte en praktfull hodelobb over Hermansen og i mål!
Equalising in front of the 9K 🙌 pic.twitter.com/WwifQ7i5RF
— QPR FC (@QPR) January 11, 2026
Hjemmelaget tok imidlertid over og produserte de beste mulighetene utover i omgangen. Det luktet svidd av en dobbellblokk fra Jimmy Dunne etter 74 minutter, og også da Isaac Hayden kastet seg ned og blokkerte bare to-tre minutter senere. Legg enda en god redning av Walsh samt Steve Cooks evne til å være på rett sted til rett tid ved opptil flere anledninger, og vi kunne notere et forsvarsspill vi har savnet i opptil flere ligakamper tidligere i år.
Foto: Martin Percival
Vi som også satt med det ene øyet på QPR Norways messenger-streng fikk faktisk ikke servert en eneste forsvarskritisk utblåsning fra den gamle midtstopperlegenden Kåre Svang. Det er i seg selv noe i nærheten av en begivenhet.
Foto: QPR FC
Ekstraomganger
Det sto 1-1 etter 90 minutter, og hadde dette vært en bortekamp mot ett topplag i Championship hadde nok de 9.000 gått nokså fornøyde hjem. FA-cupen betød imidlertid ekstraomganger. To fulle sett med trøtte bein måtte holde på i 30 minutter til, og West Ham holdt trykket best. Vi tapte, men det måtte et kvalitetsmål til for å avgjøre kampen. Crysencio Summerville la nydelig tilbake til Taty Castellanos som headet i mål. Til og med kommentator Andy Sinton, en gammel vingløper som selv levde av å servere delikate innlegg, var imponert!
Det var fortsatt litt over en ekstraomgang igjen, men håpet om utligning og en lottogevinst på en straffekonkurranse svant hen. Vi gikk på hodet ut av FA-cupen ved første hinder før ørtenhundreogfjortende gang, men vi gjorde oss ikke bort. Laget viste en innsats det sto respekt av. PL-motstanderne måtte jobbe for seieren. West Ham er et dårlig PL-lag riktignok, men de er tross alt vant til bedre motstand enn oss. Vi ga det vi hadde, selv om det dessverre ikke var nok, og mer kan ikke fansen forlange.
Et topplag i Championship hadde slått West Ham, men selv om vi er på bedringens vei er vi ikke det. I alle fall ikke ennå!
West Ham – QPR 2-1 eeo (1-0 / 1-1) Kone 65
Søndag 11. januar 2025
58.669 tilskuere
Ca 9.000 bortefans
Gule kort: Mbengue (selvfølgelig, fyren har abonnement) samt Kolli, Kone og Smyth
Walsh, Mbengue (Adamson 100), Dunne, Cook, Norrington-Davies (Field 83), Dembele (Bennie 83), Hayden, Madsen, Saito (Smyth 18) , Kone, Kolli (Morgan 93)
