Av ALLAN KLO
En betydelig andel av QPR Norways fanbase hadde mange høytider denne jubelsesongen. Laget i våre hjerter suste fram til en andreplass i den engelske toppserien, klubbens beste plassering noensinne.
Det startet med en overbevisende 2-0 seier mot Liverpool 16. august, og endte med en ny 2-0 triumf mot Leeds United 24. april 1976. QPR var faktisk ligamestere i 10 dager, fordi vår argeste rival Liverpool fikk utsatt sin siste kamp på grunn av europacupspill.
Dette er selvsagt kjent kunnskap og bitter barnelærdom for de aller fleste QPR-fans. Andreplassen ga oss uansett innpass i UEFA-cupen sesongen etter, for ikke å snakke om respekten som Dave Sextons lag opparbeidet seg gjennom sesongen etterhvert som poengene og scoringene kom som bestilt.
Oppvarmingskamper
Allerede i treningskampene var det tydelig at QPR hadde noe på gang. Sexton ønsket at spillerne skulle få bryne seg på sterk motstand, og 20. juli tok de vest-tyske mesterne Borussia Mönchengladbach imot QPR i Marburg. Det tyske laget hadde en rekke stjerner i stallen, blant disse verdensmestrene fra 1974, Bertie Vogts og Jupp Heynckes. I tillegg kunne de mønstre en av tidenes beste spillere fra våre danske naboer, Allan Simonsen.
Video:
Det tyske laget tok oppskriftsmessig ledelsen etter kun ti minutter. QPR svarte umiddelbart, og ga seg ikke før det sto 4-1 i QPRs favør. Stan Bowles og Dave Webb satte inn to scoringer hver, tre av disse på headinger.
Tonen var satt, og de resterende to kampene under treningsoppholdet i Vest-Tyskland endte med 2-1 mot Wuppertal og 6-2 mot Paderborn.
En uke før sesongstarten mot Liverpool deltok QPR i en turnering i Bilbao i Spania. De portugisiske mesterne Benfica ble feid av banen i semifinalen med 4-2 etter scoringer av Stan Bowles, Dave Clement, Dave Webb og John Hollins. I finalen møtte de Atletico Bilbao, som vant 3-0.
Dette var altså oppløpet mot tidenes ligasesong. Spillerne hadde fått testet lagsystemene mot noen av Europas beste lag, og hadde god grunn å være optimister før det braket løs på Loftus Road en uke senere.
1. serierunde
Lørdag 16. august: QPR-Liverpool 2-0 (1-0)
Francis 44, Leach 72.
Tilskuere: 27.113
Bortelaget kom til Vest-London, godt vant med å vinne fotballkamper. De ble ligamestere i 1972/73, og havnet på 2. plass i både 73/74 og 74/75. De ante ikke hva som ventet foran 27.113 tilskuere denne ettermiddagen.
Kampen startet med at Stan Bowles var frampå allerede etter noen sekunder, bare for å bli feid ned av Phil Thompson. En irritert Bowles løp bort til dommeren, som bare viftet vekk vår stjernespiller. Like etterpå måtte Phil Parkes ut i strekk etter et knallhardt langskudd signert Steve Heighway.
QPR ristet raskt av seg debutnervene, og noen minutter senere hadde Don Givens muligheten for åpen mål etter at keeper Ray Clemence tabbet seg ut. I det vår egen spiss skulle sette inn en enkel scoring, dukket debutanten Joey Jones opp og fikk feid ballen vekk.
Video:
QPR økte presset, og Ian Gillard fikk hodet på et innlegg. Ballen suste like over tverrliggeren. Den ene sjansen etter den andre ble skapt, spesielt fra Dave Thomas som herjet langs venstrekanten. Ved ett tilfelle tok seg inn i Liverpools 16-meter, der Phil Thompson feide ham ned. QPR-spillerne ropte på straffespark, men dommer Yates var ikke på tilbudssiden.
Stormløp
Kampen hadde vart i drøye ti minutter, og Liverpool hang i tauene. Ifølge avisen Liverpool Echo kom bortelaget mer med i kampen utover i omgangen. Sjanser til begge lag gjorde dette til fantastisk reklame for engelsk fotball.
Nysignering John Hollins måtte gå av banen etter en halv time, og ble erstattet av Mick Leach. Like før pause tok QPR ledelsen. Da Gerry Francis gled gjennom bortelagets forsvar og satte inn en markkryper utagbart for Clemence, sto Liverpools spillere igjen som frosne statuer. Samspillet med Don Givens og Stan Bowles gjorde at BBC senere skulle kåre dette målet til sesongens fineste scoring.
Underholdningen fortsatte i 2. omgang, der angrepsfotballen bølget fram og tilbake med flere sjanser til hvert lag. Mick Leach satte inn 2-0 scoringen 18 minutter før full tid med en fin stupheading fra kloss hold etter innlegget fra Gerry Francis. Bortelaget satte i gang en sluttspurt som sendte Parkes i aksjon flere ganger. Tre minutter før slutt var Kevin Keegan nært redusering, men skuddet ble stoppet på streken av vår eminente keeper.
Video: QPR FC
Applaus
Kampen ebbet ut med rungende applaus som varte i flere minutter. Hjemmesupporterne trodde knapt det de hadde vært vitne til. Var det et blaff, eller hadde laget noe stort på gang?
Liverpools manager Bob Paisley ga egne spillere en overhaling etter kampen, og kom med følgende kraftsalve overfor en av tabloidavisene etter kampslutt:
– En eller to av våre spillere gjorde ikke jobben sin, men sprang i stedet rundt for å gjøre andres jobb. De forsøkte også å selge kampprogrammer, smalt det sarkastisk fra Paisley.
Han var likevel raus nok til å avlevere følgende lovord om hjemmelaget.
– Vi kan ikke klage på at vi tapte denne kampen. Jeg hadde en opplevelse av de har tilført laget en styrke. Manager Dave Sexton, som jeg vet er en glimrende trener, er en av de som har en dyp tankegang om fotball. Han har gjort flere grep som jeg tror har bidratt til stabilitet i laget.
2. serierunde
Tirsdag 19. august: QPR-Aston Villa 1-1 (0-0)
Francis 59
Tilskuere: 21.986
Laget fra Birmingham kom fra et ferskt opprykk fra 2. divisjon. Villa hadde tapt åpningskampen mot Leeds United, men inntok Loftus Road med en innsats som raskt kunne påført QPR sesongens første tap.
Bortelaget tok raskt kommandoen, noe som nok overrasket både Dave Sexton og spillerne. QPRs midtbane med Gerry Francis, Don Masson og Frank McClintock i hovedrollene, forsøkte å gjenoppta suksessen fra sesongstarten med småspill og forsiktig oppbygging av angrepet. Bortelaget brøt opp spillet, og kom raskt til sin første sjanse. Ray Graydon kom på et løp, men Phil Parkes så faremomentet og fikk kontroll på ballen.
To stilarter
Dette skulle bli et mønster gjennom det meste av kampen. Villas kantspillere slo flere innlegg som det ikke ble så mye av, samtidig som QPR ikke klarte å finne rytmen i sitt mer sofistikerte spill, der Gerry Francis og Stan Bowles ankerpunktene i den offensive oppbyggingen. Dave Thomas fikk riktignok en fin mulighet til å frispille Francis, men ventet for lenge med slå ballen mot midtbaneeleganten, som ble avblåst for offside.
I 2. omgang hadde bortelaget fått blod på tann. Både Brian Little, John Gidman og Keith Leonard prøvde seg, men klarte ikke å få ballen mellom stengene. Et kvarter ut i omgangen ble det møljespill i Villas 16-meter, og Gerry Francis klarte på merkelig vis å lure ballen inn i nettmaskene med et fint skudd. 1-0.
Bortelaget kastet fram flere spillere, og Don Givens fikk headet vekk et skudd på streken mens Phil Parkes var på en overraskende og uventet bærtur. Etter 75 minutter kom utligningen. Et innlegg fra Frank Carrodus til Leonard via Ray Graydon fant nettmaskene.
Det ble ikke flere sjanser denne regntunge tirsdagskvelden under flomlysene. Frank McClintock måtte i garderoben etter kun seks minutters spill, og ble erstattet av den mer uerfarne John Beck. Dette kan ha vært en årsak til at hjemmelaget ved flere anledninger ble overløpt av aggressive motstandere.
3. serierunde
Lørdag 23. august: Derby County-QPR 1-5 (0-3)
Thomas 7, Bowles 10, 51, 73 (straffe) Clement 25
Tilskuere: 27.590
Om kampen mot Liverpool genererte løftede øyenbryn på balløya, var det få som ville tatt turen til en av de mange bookmakerne for å sette penger på en QPR-seier før bortemøtet med regjerende ligamester Derby County.
Sesongen 1974/75 knep laget fra Midlands seieren to poeng foran Liverpool. Manager Dave Mackay klarte utrolig nok å sende klubben til sitt andre ligamesterskap til tross for 10-ti tap. På de neste plassene kom Liverpool, Ipswich Town og Everton. Tre poeng skilte vinnerne fra fjerdeplassen. Nedover tabellen kom lagene tett som hagl. QPR endte for øvrig på 11. plass denne sesongen, 11 poeng bak Derby County.
Denne lørdagenskulle bli svært så minnerik for begge lag. QPR føk ut av blokkene, og Dave Thomas brukte fattige seks minutter på å sende QPR i ledelsen på hjemmelagets flunkende nye gressmatte.
Stan Bowles var åpenbart fast bestemt på å komme i målprotokollen, og hamret inn tre scoringer mot et sjokkert hjemmelag - inkludert et straffespark.
Hjemmelaget klødde seg i hodet, mens hjemmepublikummet kikket undrende mot det som skjedde ute på den flunkende nye gressmatta på Baseball ground. Derby hadde nemlig flust med sjanser og solid overvekt i ballbesittelse. QPR på sin side var ultraeffektive på kontringene, og endte opp med scoringer hver gang de gikk i angrep. På toppen av dette var Phil Parkes en levende vegg mot Derby's mange avslutninger.
QPR spolerte åpningsfesten da Derby County spilte sesongens første hjemmekamp på en flunkende ny gressmatte til 40 000 pund.
Hjemmelagets trøstemål kom i det 73 minutt ved Roy McFarlane, men da hadde halvparten av hjemmefansen forlatt stadion.
Sunday Mirror oppsummerte målkalaset på ironisk vis: "Rangers tørket mesterskapssmilet av Derby-ansiktene med et bunnsolid bevis på et stort potensial."
4. serierunde
Tirsdag 26. august: Wolverhampton Wanderers-QPR 2-2 (2-2)
Givens 9, 30
Tilskuere: 19.380
Hjemmelaget hadde fått en dårlig start på sesongen, og sto uten seier før møtet med QPR denne tirsdagskvelden på Molineux ground. Bortelaget savnet fremdeles både Frank McClintock og David Webb, som begge var skadd. Rob Abbott og Tony Tagg erstattet de to mer erfarne spillerne, slik de også gjorde i kampen mot Derby.
Selvtilliten i laget var høy etter helgens festfotball, og Dave Sexton stilte med en uendret lagoppstilling mot Ulvene.
Som en mildt sagt kuriøs tilfeldighet, begge lag stilte med Phil Parkes i mål (!) Vår mann er født 8. august 1950, mens motstandernes versjon ble født 14. juli 1947.
Don Givens
QPR brukt ni minutter på å score kampens første mål. Don Givens skudd føk i nettmaskene utagbart for hjemmelagets keeper. Ti minutter senere utlignet John Richards etter et fint løp der han sendte ballen forbi vår egen og utrusende Phil Parkes.
Etter en halvtimes spill, var Don Givens frampå igjen. Gerry Francis plukket opp en løs ball som ble presist sendt mot en offensiv Ron Abbott, som flikket den videre til vår irske spiss.
Like før pause utlignet Wolves nok en gang. Målscoreren Richards ble løpt ned like innenfor 16-meteren av en noe klumsete Tony Tagg. Det påfølgende straffesparket ble satt i mål av Kenny Hibbitt.
Lagene gikk til pause mens de drøye 19.000 tilskuerne applauderte spillerne etter en hesblesende omgang i hetebølgen som skyllet over England denne midtuka.
Det ble ikke flere mål. Don Givens fikk imidlertid flust med sjanser til å lage hattrick. Fire ganger på fem minutter hadde han muligheten, men klarte ikke å få ballen i buret. Et skudd fra 25 meter holdt på å gjøre nettsus, men Bob McNab reddet på streken.
QPR sto nå med fem poeng på fire kamper, og var for alvor med i tetstriden før toppoppgjøret mot West Ham United den siste helga i august.
5. serierunde
Lørdag 30. august: QPR-West Ham United 1-1 (0-1)
Givens 29
Tilskuere: 28.408
Hjemmekampen mot byrival West Ham ble en ny underholdende affære. QPR la tidlig press på bortelaget, og etter ti minutter holdt Stan Bowles på å gjøre 1-0. Det nydelige frisparket traff tverrliggeren, etter at ballen traff hånda til en av West Hams forsvarsspillere. Publikum skrek opp om mangel på VAR, men ble altså ikke hørt før mange tiår senere...
Etter en halv times spill var Don Givens igjen på riktig sted. Bortelagets keeper, Mervyn Day, fanget det høye innlegget fra Don Masson, men fomlet bort ballen rett til Givens. Fra fem meter var det bare å måke ballen i buret.
Stormløp
2. omgang ble et stormløp mot West Ham. Bowles hadde flere muligheter, blant disse et nydelig bananskudd som traff innsiden av stolpen og trillet langs streken. Dave Thomas var i full fyr, men sjanser på løpende bånd til tross, ballen ville ikke i mål. Mervyn Day gjorde opp for tabben i 1. omgang med flere redninger som ville fått en katt til å applaudere refleksene på keeperen.
I stedet utlignet West Ham. Ni minutter før full tid fant innlegget til Trevor Brookings Billy Jennings, som feide ballen i nettaket. Blodig bittert etter spill og sjanser. Kampens desidert beste spiller, Stan Bowles, hadde det nok ikke godt da han gikk av banen. For andre kamp på rad måtte QPR avgi poeng på Loftus Road.
Video:
Kanskje fikk Bowles en opptur dagen derpå, da Englands første kvinnelige sportsjournalist, Julie Welch, roste ham opp i skyene:
– Bowles glitret som en dansedress, kvitret hun!
QPR rundet av august på en sterk tredjeplass, to poeng bak lederlaget, nyopprykkede Manchester United. Laget sto uten tap da sesongen gikk inn i september. Fem seriekamper og en ligacupkamp ventet.
Kilder:
The Observer
Liverpool Echo
Sunday Express
Wolverhampton Express & Star
Independent Rs 2010/Martin Percival
QPR: The Road to '76/Francis Peacock
