Av DAG HÅKON HELLEVIK

Det forbauset ingen at hjemmelaget tok initiativet fra start – og beholdt det. Likevel uteble de store sjansene, for Begovic ble så godt beskyttet at han ikke behøvde å gjøre mer enn én redning i løpet av hele omgangen.

Leicester kom i bølger, men enten innleggene kom fra kantene eller gjennom midten, stoppet de i leggene på Steve Cook, i hodet til Clarke-Salter, i kroppen til Sam Field eller i støvlene på Kenneth Paal.
Paals fjærlette touch på et hardt innlegg fra Yunus Akgün, hvor vår mann sto feilvendt i fem-meteren midt foran mål med Dewsbury-Hall bak seg, klar til å putte, var det klasse over.

Og i denne oppramsingen har vi på ingen måte glemt den innimellom direkte middelmådige midtstopperen Jimmy Dunne, som de siste ukene har stått opp fra de halvdøde som høyre back. Han har løst oppgaven på en måte som spikrer Reggie Cannon til benken, og som gjør veien tilbake på laget milelang for Gareths førstevalg ved sesongstart, Ossie Kakay.

.
3001 (!) QPR-supportere fikk full uttelling for innsatsen i dag. Ikke det minste merkelig at de ble hyllet av sjefen sjøl etter kampslutt.

Kontringsspill av høy klasse
Det vil være en overdrivelse å mene at QPRs ledelse etter 38 minutter var fortjent etter spillets såkalte gang, men kontringen var nydelig. Fra Willock gikk ballen til frem Dykes som la inn fra høyre mot Chair, som kom totalt alene opp langs motsatt side.

Offside? Neppe, Dykes var langt fremme da pasningen gikk og både ballen og Ilias tilbakela ganske mange meter før marokkaneren pirket den i mål.

Martí leverer
I pausen satt vi med en uggen følelse av at Leicester har en tropp og en manager med evne til å gjøre endringer som kunne forandre kampbildet. Men Martí hadde en plan. I stedet for å vente med byttene til de oppleste og vedtatte 65 minuttene tok spanjolen grep etter 55.

.Ut med Andersen og Dykes, inn med Smyth og Armstrong. Belønningen kom etter ti sekunder! Et frispark fra Chair gikk fra hodet til Dunne mot Field, som la ballen til rette for et knallhardt skudd fra Sinclair. Det var et skudd som var verdig den betongklossen Sinclair er bygget som. Vi som så på trodde i helt bokstavelig forstand ikke det vi så!

Redusering
Vi ble dratt ned på bakken bare tre minutter senere. Leicester fikk et frispark i farlig posisjon, og det gikk som vi fryktet. Et knallhardt skudd fra Kiernan Dewsbury-Hall kom rett tilbake i farlig område fra knokene til Asmir Begovic, og Ben Nelson reagerte raskest. 1-2.

Vi begynte å frykte en repetisjon av cuptapet for Bournemouth, hvor vi også hadde ledet 2-0, men jobbingen og ferdighetene til den bakre lagdelen holdt seg på det samme høye nivået den lille glippen til tross.

Parkerte bussen
Vi la om til fem bak de siste 20 minuttene med Morgan Fox inn for Willock. Sesongen startet med fire fagutdannede stoppere som knapt nok har vært friske samtidig siden sesongstart. Nå hadde vi dem alle på banen samtidig!

Men slik kampen var tok vi imot et defensivt bytte med takk. Da fløyta gikk sto det 74-26 i ballinnehav, 18-3 i skudd og 9-0 i cornere, alt i favør av hjemmelaget!

Etter denne kampen er håpet om å overleve i Championship gått over til å bli tro. 17 poeng på våre 8 siste kamper til tross er vi fortsatt over streken bare på målforskjell, for lagene rundt oss vinner også. Men, med fire seire og en uavgjort eller to på de ti gjenstående kampene går dette veien.

Det vi imidlertid trenger er en nivåheving på hjemmebane. Vi står nå med tre seire på våre fire siste borte, men vi må telle opp ni kamper for å finne våre tre siste seire hjemme. Den statistikken må bli bedre neste uke med hjemmekamper mot WBA på onsdag og Middlesboro på lørdag.

Fakta:

Leicester – QPR 1-2 (0-1) Chair 38, Armstrong 57
Gult: Cook, Andersen, Dykes

31.439 tilskuere
3.001 bortefans

Laget: Begovic, Dunne, Cook, Clarke-Salter, Paal, Field, Hayden, Willock (Fox 72), Chair, Andersen (Smyth 55), Dykes (Armstrong 55)