Av DAG HÅKON HELLEVIK
Stan hadde vært syk i nesten ti år. Hans siste besøk på Loftus Road var i juli 2017, og da visste alle som var der at det var siste gang. Hvis noe var overraskende, så var det at han fikk så mange år som han fikk etter det besøket.
Han spilte 315 kamper for oss over 7 år og scoret 96 mål, fra september 1972 til desember 1979.
Stan var en stjerne, men han var også en lagspiller både sammen med medspillerne og sammen med fansen. Han var en stjerne blottet for jåleri og stjernenykker. Så når vi sier at vi respekterte ham for hans evner som fotballspiller, for alt han gjorde for klubben vår og for hans ukompliserte omgjengelighet, så er det bare fornavnet.
Stan lot seg ikke imponere av høye herrer i dress og slips som ville sole seg i statusen hans, men han delte mer enn gjerne små og store historier med gutta på puben på hjørnet. Et av disse hjørnene var QPR-puben Crown And Sceptre, hvor han tok sin tørn bak bardisken innimellom når det måtte passe slik.
Stan Bowles nøt enorm respekt, både hos den yngre og eldre garde. Bildet er tatt utenfor Loftus Road i 2017.
Mangelen på respekt for autoriteter var noe fansen elsket ham for, men samtidig noe som også begrenset fotballkarrieren hans. Det kostet ham både et E-cupmesterskap med Notts Forest og ganske mange landskamper for England.
Det plaget ikke Stan. Han spilte fotball for å ha det gøy, ikke for å samle pokaler til å ha i hylla. De pokalene hadde han uansett bare pantsatt for å kunne spille litt mer på hest.
I mai 1999, da hans tidligere klubb Manchester City skulle spille opprykksfinale på Wembley, ble Stan invitert av BBC til å være gjest i studio. Han svarte nei takk. Han hadde lovet å komme til Oslo og treffe oss norske fans i QPR Norway i stedet. Hos oss fikk han et noen øl og et par akevittkrus i tinn som suvenir – og da kunne det være det samme med fiffen i TV-studio.
Stan Bowles prioriterte vår egen supporterklubb, og tok turen til Oslo i forbindelse med vårt 10-årsjubileum i 1999. Alle foto: Dag Håkon Hellevik.
Han kom til oss, og vi tror han hadde det gøyere hos oss enn han ville ha hatt det på TV. Og da var jo hensikten oppnådd!
Takk for alt du ga oss, Stanley. Ingen av oss som fikk gleden av å se deg spille fotball eller til og med treffe deg personlig, vil noen gang glemme de opplevelsene.
