Av STIAN KARLSEN
Dette blir ikke et ordinært kampreferat. Nå er det viktigste å legge denne bak seg å fallerede okusere på de tre gjenstående kampene. Faren for å rykke ned er i aller høyeste grad tilstede. De fleste andre relevante resultatene i championship gikk nemlig mot oss denne gangen.
Marti sin elleve som trøblet i samtlige 90 minutter var denne gangen:
Begovic, Cook, Clarke-Salter, Fox, Dunne, Field, Hayden, Chair, Andersen, Willock, Dykes.
På papiret et helt rett frem lag dette. En liten kuriositet som ble fanget opp i forkant av matchen, og som definitivt er en av hovedgrunnene til at vi befinner oss der vi gjør; i nedrykksstrid.
Vår spiss, Lyndon Dykes, har scoret like mange mål på bortebane de siste to sesongene som Seny Dieng. Dieng var vår keeper forrige sesong og forlot QPR sommeren 2023!!
Det statistikken ble ikke endret av dagens match. Tvert imot beviser kampen at QPR ikke har noen naturlig målscorer og at det bør være Cifuentes prioritet nummer én når vinduet åpner.
En som ikke syntes det var vanskelig å sette ballen i mål var hjemmelagets spiss Ozan Tufan. Han brukte kun 8 minutter på å sende Hull i ledelsen med en vakker scoring. Fra venstre hjørnet av 16-meteren bøyde han ballen vakkert i det lengste hjørnet. Ballen gikk via tverrliggeren. Begovic har tatt slike skudd på gode dager, uten at det var å regne for en keepertabbe.
Tufan tok tyve minutter senere på seg servitørrollen når Hull la på til 2-0. Han sendte spissmakker Carvalho ut på løpeduell med Clarke-Salter med en gjennombruddspasning. Carvalho var klart hurtigst og jgorde ingen feil alene med Begovic.
Det var resignasjon og spore i ansiktene til QPR-spillerne allerede på dette tidspunktet.
Det ble noe tannløst over QPR offensivt, og det var nesten som om man kunne se at de ikke hadde troen på nettkjenning når de nærmet seg motstanders mål. Hadde de sett på bortestatistikken til Dykes på spillermøtet i forkant av match?
Chris Willock var kanskje unntaket fra regelen, men han er ikke like målfarlig som han var på sitt aller beste i QPR-trøya. Han hadde en bra match og kan bli ekstremt viktig i innspurten. Han er en mann for litt større anledninger Chris Willock…
2-0 til pause. Hull effektive, men likevel fullt fortjent.
Etter pause så kom 3-0 litt for tidlig. Frispark etter 52 minutter som blir slått inn i feltet. Ballen havner hos Philogene som klemmer til på halvvolley fra 14 meter. Ballen suser utagbart i Begovic sitt venstre hjørne. Kampen er i realiteten avgjort.
Én ting skal gutta ha. På 3-0 kunne det fort raknet og endt med at målforskjellen hadde blitt betydelig forverret, men det skjedde heldigvis ikke. Etter 3-0 så var det nærmere redusering enn videre økning.
Nærmeste QPR kom denne gangen var da innbytter Paul Smyth ble spilt gjennom på kontring, dro av keeper og beviste at også han mangler naturlige målscoreregenskaper da skuddforsøket ble for puslete og enkelt kunne klareres av Hull-forsvaret.
3-0 og et av sesongens aller klareste tap.
Mentalt må dette snues fort. Tre cupfinaler gjenstår, de to første av dem på hjemmebane. Preston og Leeds står for tur på Loftus Road før sesongen avsluttes borte mot Coventry.
Vi kan drømme om at vi har klart å avgjøre det selv før den tid, men undertegnede mistenker at ved avreise til Coventry så er ikke ting avgjort.
Finn frem både beroligende og smertestillende, for sesongavlutningen blir en neglbiter vi ikke har opplevd på en god stund!
U R´sss
Hull-QPR. 3-0 (2-0)
Mål: Tufan (8), Carvalho (27), Philogene (52)
